Jeg ble dratt inn i rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard mot slutten av april da jeg trakk ei visdomstann med solide røtter. Jeg søkte meg til YouTube i pinex-forte-rus, som en gjerne gjør, og fant en hel verden av underholdning i forbindelse med denne saken.

Dette er saken: Johnny Depp har saksøkt ekskona Amber Heard for ærekrenkelser og 50 millioner dollar etter et innlegg hun skrev om vold i hjemmet i Washington Post i 2018. Depp er ikke er navngitt i innlegget, men Heard kom med de samme anklagene mot ham etter bruddet deres i 2016. De inngikk en felles avtale om å legge ballen død, og ikke omtale hverandre negativt etter skilsmissen, men det var åpenbart for alle at Heard snakket om Depp i innlegget.

På grunn av Heards uttalelser har Depp blitt omtalt som konebanker og blitt ‘kansellert’, og det har angivelig ført til en ødelagt karriere. Depp har tilsynelatende vært tilbakeholden om å snakke om forholdet for å verne om både Heard og privatlivet, samt å hedre skilsmisseavtalen – nå går han ut i rettssaken med at det var hun som misbrukte han, ikke motsatt. Amber Heard har saksøkt Depp tilbake for ærekrenkelser, hun krever 100 millioner dollar. Forberedelsene til denne saken, som startet 11 april 2022, har pågått siden 2019.

Jeg veit ikke helt hva som fanget meg sånn med denne rettssaken. Jeg har brukt tid på å se på krysseksamineringer fra rettssalen, på youtuberes teorier, advokaters teorier, skummet kommentarfeltene og sett på atferdspsykologers analyser av kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Jeg har googlet og lest artikler og søkt opp folk relatert til saken på Instagram. Som man gjør.

Her er greia, jeg har alltid likt Johnny Depp – han virker introvert og ydmyk og chill, han har valgt rare roller og ikke alltid gått etter de store summene på filmprosjekter. Han har virka som at han har holdt på med sin egen greie, med kunstmaleri og musikkprosjekter i tillegg til skuespill. Men jeg innrømmer også at jeg var kjapp med å feie ham til side når Amber Heard la fram anklagene mot ham, rett oppi metoo-flodbølgen. Jeg plasserte ham sammen med Kevin Spacey og tenkte at jeg ikke trengte å se noe mer til de der gubbene. Jeg hadde glemt ham litt fram til nå. Og jeg hadde nesten ikke fått med meg hvem Amber Heard er heller.

Heard har fått mange plattformer å snakke sin side på i årene etter skilsmissen deres, Depp har ikke det. Heard er en relativt ung og vakker skuespiller, Depp er en falmende stjerne og tidligere heart-throb. Hun har vært modig sier man, men også brukt hendelsene til å fremme sin rolle som kjendisaktivist, og samtidig har hun visstnok fremmedgjort venner i prosessen. Han har ligget lavt men ikke godtatt anklagene mot ham sier man, og han har tapt roller og inntekter og rykte og kollegaer, særlig etter teksten Heard skrev i Washington Post.

Med denne rettssaken har noe snudd: Depp har endelig fått plattformen og viljen til å fortelle sin side av saken, og bildet blir naturlig nok mer nyansert. Han ønsket egentlig ikke en stor offentlig rettssak som dette – for å skåne Heard og begges privatliv – sies det, men når det først ble sånn så ville han ha kameraene inne i rettssalen så folket kunne gjøre opp sine egne meninger. Hans side legger Amber Heard fram som den som har misbrukt Johnny Depp, og både Depp og hans mange vitner og bevis virker troverdige og støtter opp under hans side. Han virker ikke så opptatt av dommen i retten, men heller å vise seg fram som en real og uperfekt person til media og folket.

Jeg ser filmene Chocolat og Pirates of the Caribbean 1 og tenker at han er en god skuespiller. Jeg leser at hans tidligere romantiske partnere ikke skjønner seg på disse anklagene, de kan ikke tro det.

Jeg må søke opp hvilke filmer Amber Heard har vært med i, Aquaman ja. Jeg får med meg at Heard sier hun elsket Depp, men at hun likevel terga, kjeftet og slo på ham og filmet ham, gjorde lydopptak og tok bilder i skjul når han var på sitt laveste, bl.a. i detox fra smertedempende opiater.

I sosiale medier har Depp mottatt enorm støtte med bevisene som har blitt lagt fram, mens Amber Heard har blitt Amber Turd, fordi hun angivelig med vilje bæsja i senga til Johnny Depp etter en krangel. Til tross for bæsjen virker noe av Amber Heards historie til en viss grad også troverdig, selv om Depp-fansene slakter “fremføringen”, som de kaller vitnemålet hennes. Mange atferdsanalytikere synes å være enige også, det er noe som ikke stemmer helt med hva hun sier og hvordan hun sier det.

Heard kaller Depp “Johnny” i vitneboksen og puster høylytt og gråter en del uten tårer, Depp kaller henne Ms. Heard i sine uttalelser, og ser mye ned. Følelsene mine responderer mer på Depps utsagn enn på Heards. Jeg kan være biased.

Men kommentarfeltene raser med menn som har fått nok av metoo-bevegelsen, og som endelig har fått en syndebukk, en som viser at kvinner faktisk finner på å lyve for å fremme seg selv og hevne seg på menn, og at mange menn lider under “ubegrunnede” metoo-anklager.

Kommentarfeltene raser med menn som har fått nok av metoo-bevegelsen, og som endelig har fått en syndebukk

Jeg kommer over en YouTube-kanal med en fyr i Deadpool-kostyme som veiver med våpen, og kjefter på Amber Heard i en “analyse” av et intervju hun har gjort for noen år siden. Hun hevder nemlig at hun donerte alle de 7 millioner dollarene hun fikk fra Depp i skilsmisseoppgjøret deres til veldedige saker. Men det viser seg at hun så vidt har donert noen hundre tusen til kun ett prosjekt – som hun også ble aktivist-ambassadør for etter at hun hadde lovet dem pengene. Deadpool-kostyme-fyren har jo rett, hun har blitt tatt i denne løgnen.

Men læll. Det er noe med attituden til mannlige kommentatorer i denne saken som gjør meg uvel.

Jeg hiver fra meg mobilen i avsky for mannsjåvinismen som legges som et svett lag oppå denne saken. Selv om Heard har gjort trasige ting, så fortjener hun ikke dette. Ingen gjør det. Denne kritikken åpner døra for mer kvinnehat rundtom, og kildene er forurensa og kvalme. Selv om jeg kan lene mot Johnny Depps side er jeg ikke på samme lag som de kvinnehatende mannlige tilskuerne som har funnet et fellesskap i kampen mot Heard. Jeg sukker og røssjer i kroppen hver gang jeg tenker på det.

Okei, på dette tidspunktet har jeg fått nok, og innser at sånt kjendisstyr og amerikansk sirkus ikke er noe for meg. Det er for mye drama, også i kulissene, og jeg gidder ikke det. Hele forholdet mellom Depp og Heard virker rett og slett kjipt og usunt for begge parter, og jeg føler at den intime utbrettingen på internasjonal tv blir for mye.

Hva trodde jeg liksom, jeg takler ikke realityshow og dramaserier en gang. Kardashians og Ex on the beach eller norsk og klein kjendis-reality på gård? Nei takk, jeg får mark. Man må vel være en viss type person for å ville bli kjendis av alle slag tenker jeg.

De lever liv som ikke ligner på våre, tenker jeg. Jeg føler meg naiv og lite verdensvant der jeg hører om alle svippturene med fly til andre land, bohemske dager på en privat øy i Bahamas, og så kommer all festingen og alt dopet de tar, og at det regelmessig drikkes vin som koster 500 dollar flaska i tillegg.

De lever liv som ikke ligner på våre, tenker jeg.

Jeg ville ikke vært oppi det der. Jeg drømmer om en liten hytte i skogen, og håper de kan finne den roen en gang også. Vi har følelser til felles ihvertfall da, som mennesker. Sånn ca.

Jeg vet ikke hvem jeg skal tro på i denne saken. Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg så veldig likevel – og det kjennes også trasig, det er jo noens liv, de har hatt det vanskelig i mange år. Men dette er på mange måter en han sa – hun sa – sak, og det er mye grums i begge leirer. Aktivitetene som omgir saken er et studie i tilskuerubehag parallelt med folks behov for å lande på en konkret mening og enkle løsninger.

Jeg unner ikke juryen rollen deres i saken. Og jeg kjenner at jeg skulle ønske at jeg bare kunne ha brukt rekonvalenstiden etter visdomstanntrekkingen på noe annet i stedet, for dette ble intenst på en ekkel måte. Jeg får gjøre som jeg gjør med halvdårlige serier: spole gjennom episodene så jeg vet hva som skjer til slutt.

Jeg tenker på hva reaksjonene som Heard har fått kan ha å si for metoo-bevegelsen framover. Denne saken har vist hvor ivrige mange menn er etter å peke ut en kvinnelig skurk – nesten som en hevn for metoo-opprøret, eller noe de kan godte seg over, for se: kvinner er også hæslige. Amber Heard framstår ikke som særlig likandes nemlig, jeg er enig i det, men som om likbarhet har noe å si for sannheten da.

Vil kvinner ikke orke/tørre å stå opp mot misbruk og overtramp på grunn av alt kvinnehatet de risikerer å få i fleisen av tilfeldige menn som synes likestilling oppleves som undertrykkende?

Og om Amber Heard faktisk lyver – hvilke følger kan dette få for metoo-bevegelsen og for kvinner som faktisk har opplevd vold og seksuelt misbruk, eller uønskede seksuelle tilnærmelser? Vil de ha vanskeligere for å bli trodd når de varsler? Vil man fokusere mindre på kjønn og kansellering og heller mer på nyanser og veien videre for de involverte?

Vil menn også ta større del i metoo-bevegelsen, og varsle om egne opplevelser om påført vold og misbruk og uønsket oppmerksomhet? Kanskje blir det tydeligere nå, at patriarkatet skader alle, og at selv om kvinner i større grad har opplevd og opplever undertrykkelse, uønskede seksuelle tilnærmelser og vold, så gjør menn også det. Kvinner kan også være overgripere og handle i tråd med usunne kjønnsmønstre, absolutt.

Kanskje blir det tydeligere nå, at patriarkatet skader alle

Nå som problematikken er løftet fram så offentlig med denne rettssaken, har en rekke menn innsett at det de har opplevd er å regne som misbruk og overgrep, og har søkt hjelp i løpet av rettssaken. Og så bra det er.

Men om Depp lyver, og det er han som er hovedovergriperen i det forholdet, finnes det en vei tilbake til fellesskapet for ham? Hvordan ser transformativ rettferdighet ut i en sånn sak, egentlig? Hva driver Kevin Spacey med om dagen, liksom?

Og om Heard har løyet – aktivt og overlagt ødelagt Depps liv og karriere og tatt hans rykte og relasjoner fra ham – hvordan kan hennes vei tilbake til fellesskapet foregå? Hvordan ser en feministisk ansvarlighetskultur ut for dramaskapende løgnere i såfall?

Men bryr folk seg nok om denne saken til at det kommer til å påvirke noen ting, sånn egentlig? Æ veit itj. Rettssaken er ferdig den 19.mai, så får vi se hva som skjer.