Feminisme i 2022: Jeg vil ha flere menn med på laget

Godt nyttår!

Hva ønsker jeg å se mer av i feminismen i 2022? Vel, jeg ønsker å se flere menn med på laget.

Til tross for feminismens voksende plass i den offentlige debatten, får jeg etter samtaler med flere menn inntrykket av at mange av dem fortsatt ser på feminisme som en slags «kvinneklubb». En klubb som de ikke føler et særlig behov for å delta i, og som de gjerne heller ikke føler seg så velkomne i. Men sannheten er jo at feminisme er for alle. For patriarkatet og strukturene som det inneholder undertrykker ikke bare kvinner, det hemmer oss alle. Dette har feminister lenge visst.

Patriarkatet opprettholder blant annet kjønsstereotypiske definisjoner på hvordan menn og kvinner bør se ut og hvordan de bør oppføre seg. Den kjønnsstereotypiske mannen forventes å være sterk, alfa og upreget av egne emosjoner. Som et resultat av disse kjønnstereotypiske forventningene til hvordan en mann skal være sliter mange menn, særlig unge menn med å tørre å være sårbare, uttrykke følelser og be om hjelp når de trenger det. Dette får konsekvenser. Ifølge FHI er det unge menn i aldersgruppen 20-39 år som begår flest selvmord i Norge. Dette er ett av mange eksempler på hvordan patriarkatet også hemmer menn. Feminisme handler blant annet om å bryte ned de normative kjønnsrollene i samfunnet. Dette vil komme også menn til gode ved at de lettere kan være seg selv, og uttrykke seg slik de ønsker uten å føle seg presset av normative standarder for hvordan de bør se ut og oppføre seg.

Så hvorfor er det likevel så mange menn som fortsatt ikke ønsker å identifisere seg med feminismen? Tenker dere menn at feminisme fortsatt er en ideologi laget av og for kvinner? Tenker dere at som mann så er det for radikalt å kalle seg feminist? Eller føler dere ikke at dere er velkomne i feministklubben som menn? Ser feminismeklubben kanskje litt skummel ut fra utsiden?

Da kan jeg fortelle dere at den ikke er så skummel som dere tror. Det jeg ønsker å se mer av i 2022 er blant annet at flere menn viser et engasjement for å lære og lytte. Hvordan kan dere gjøre dette? Vel, jeg tenker at litteraturen er et fantastisk sted å starte.

I løpet av min tid som bokselger har jeg opplevd at mannlige kunder så vel som mine mannlige kollegaer, leser få eller ingen bøker skrevet av kvinner. Dette har alltid irritert meg, samt gjort meg trist. Hva er grunnen, har jeg tenkt, til at så ivrige lesere gang på gang velger vekk kvinnelige forfattere? Det kan ikke være ren tilfeldighet, har jeg tenkt.

Om man leser kvinnelige forfattere eller ikke, høres gjerne ut som en bagatell i sammenligning med mye større politiske spørsmål om likestilling, vold mot kvinner og rasisme. Men litteraturen er en forlengelse av selve livet. Den påvirker hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Hvem som formidler, hvem som lytter, og hvem som blir hørt spiller en stor rolle! Om halve befolkningen overser litteratur skrevet av kvinner, mister halve befolkningen innsyn i hva det vil si å være kvinne. Her må jeg nevne Ida Pallin Bostadløkken sitt fantastiske initiativ for å få flere menn til å lese kvinnelige forfattere, med lesesrikelen «Menn som leser kvinner». Hennes initiativ er et konkret eksempel på hvordan menn kan vise engasjement i feminismens navn, og hvordan dialog kan skapes. For ofte starter det med forståelse, innsikt og empati. Muligheten til å se verden fra et perspektiv annet enn sitt eget. Det er det litteraturen gir oss.

Det er allerede mange menn der ute, både offentlig og privatpersoner, som erklærer seg selv som feminister, som er aktivister, som støtter sine kvinnelige medborgere. Til dere vil jeg si takk for at dere står på. Jeg kan absolutt lære av dere, å tørre å stå opp for det man tror på, til enhver tid. Å ikke rokkes av andre.

Men jeg ønsker enda flere menn med på laget. For vi trenger dere på vår side! Hvordan overbevise dem som ikke er overbevist om at feminisme er noe de bør eller kan slutte seg til? Det er jo heller ikke slik at det er kvinner sin oppgave å lære menn om feminisme. Det er ikke en byrde kvinner bør forventes å måtte bære alene. Likevel har jeg tenkt på hva jeg muligens kan gjøre for å få flere menn til å ville engasjere seg i feminisme.

Når jeg tenker på mine egne holdninger til menn og feminisme, blir jeg klar over at jeg har lett for å være litt kynisk til tider. Når jeg treffer en mann jeg ikke kjenner, forventer jeg ofte at han ikke har noe forhold til feminisme frem til motsatte er bevist. Dette er vel en slags forsvarsmekanisme jeg har bygget meg opp over tid, til tross for det faktum at jeg har gode mannlige venner og bekjente som har både engasjement for og kunnskap om feminisme. Min kynisisme skaper jo ikke noe godt utgangspunkt for hverken dialog eller tillit med andre.

I feminismen snakkes det mye om å være standhaftig og urokkelig, høylytt og kompromissløs. Dette er uten tvil egenskaper som er både historisk viktige og som feminister fortsatt trenger, for å kunne bli hørt, for å få ting på dagsordenen også videre. Samtidig mener jeg at det også er viktig å lage plass for å lytte til og snakke med dem som gjerne mener helt andre ting enn oss selv. Slik har vi større sjanse for å overbevise, og dele av vår egen kunnskap.

I 2022 ønsker jeg å se flere menn engasjere seg i feminismen. Ofte er det ikke så mye som skal til. Jeg ber dere, kjære brødre, ektemenn, venner og fedre, vis nysgjerrighet. Les en bok skrevet av en kvinne. En ikke-hvit kvinne. En arbeiderklassekvinne. En transkvinne. Lær deg noe nytt. Og lytt. Gjør det for deres søstre, deres partnere, deres venninner og deres mødre. Feminismen er ikke så skummel som dere tror. Og kampen vil komme også dere til gode.


Maia er halvt vestlending, halvt brite. Hun har en bachelor i sosialantropologi og en master i Creative Writing. I voksen alder har hun bodd i Italia, England og Irland, samt et år på et skip, men trives nok best med fast grunn under føttene. Hun skriver uregelmessig på https://scandiscribe.com/


Feminisme i 2022 er en serie som ser på debatter om likestilling og feminisme vi ønsker oss i 2022. Hva mener du er den viktigste debatten vi bør ha i 2022 om likestilling og feminisme? Send en e-post til hei@maddam.no eller kontakt oss på sosiale medier.

Photo by Jen Theodore on Unsplash

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

One Comment

  1. Andreas 06/05/2022

    “A woman without a man is like a fish without a bicycle”
    Hva skal fisken med en sykkel til?

Leave a Comment

Your email address will not be published.

*