Hvor ung var du første gang du ble bedt om å senke kravene til menn? Jeg var 19 år. Hva slags høye krav var det jeg hadde gitt uttrykk for? Ingen. Jeg hadde sagt at jeg kunne tenke meg å se etter en kjæreste, men at det var vanskelig å finne noen. Da kom det kjapt fra festdeltageren ved siden av meg: Du er for kresen. Siden da har beskjeden ved jevne mellomrom vært at jeg måtte senke kravene. Selv uten at jeg hadde sagt hva jeg ser etter i en partner, er beskjeden kontant. Antagelsen er at jeg, fordi jeg er singel, har satt for høye krav. Kresen og vanskelig. Sikkert fordi jeg er en sint feminist.

Jeg synes at det er vanskelig å finne en kjæreste, men det er det ikke alle som mener. Det er jo enkelt! Det er bare å gå på sjekkemarkedet, og plukke fra hyllene der. Jeg ser for meg et vinmonopol der menn sitter på huk i hyllene, og med lapper under: «Egner seg godt til å ta med på skogstur», «Urban type», «Hint av bær, bitter ettersmak». En ansatt kommer bort for å spørre hva anledningen er: «Middag med venner? Ekteskap? Impulstur til London? Helg på hytta? Uforpliktende dating?». I vesken har jeg med forskjellige typer kapital, for her skal det handles inn til helga!

De siste ukene har jeg, 32 år og singel, fått en ubehagelig beskjed. Det er lenge siden jeg har sjekket hvor mye kapital som er igjen på kjærestekontoen, og det viser seg at jeg har fått mindre å rutte med! Ikke så lite som damer på 42, da, der er det visst bare knapper og glansbilder igjen.

Det er heldigvis ikke bare de som jobber på Mannemonopolet som vil hjelpe meg å velge partner fra, som for en kvinne i begynnelsen av 30-åra, det som nok er midterste hylle. Vinspaltene i avisene, go home! Vinspaltistene kommer bare til orde en gang i uka, mens vi kan lese tips til å få kjæreste nesten daglig. Jeg må passe meg så jeg ikke fremstår for billig, jeg skal vite hva jeg vil ha, men helst ikke vite for mye av egen erfaring, hvem vil ha noen som er for brukt, være på men ikke for mye, han skal ikke være for ung og ikke for gammel, les Dagbladets guide til datingappene og ekspertenes ti tips. Jeg trenger ikke å gå på fest for å få beskjed om å senke kravene, for nå har to psykologer kommet på banen med et nytt, og ikke helt feministisk budskap: Kvinne, kjenn din markedsverdi. Spoiler: Den er lavere enn du tror, men verdien på mennene du vil ha, altså de kjekke og flotte på øverste hylle, er høy. Best å date noen på sin egen markedsverdi, og ikke kaste bort tiden på å prøve å få noen av mennene på topphyllene i handlekurven. Det er alltids noen igjen i tilbudskurven, du vet, der eldre kvinner allerede er. Det handler om å senke kravene vi single kvinner åpenbart har.

Har noen rukket å spørre hva disse urimelige kravene jeg stiller til drømmekjæresten er? Er noen interessert i hva jeg ser etter? Bare en gang har jeg blitt spurt. Vi snakket ikke mye om utseende eller status, men mest å ha noen som delte våre verdier og som var interessert i det samme som oss. Musikk og litteratur. En som kan snakke om følelser. Det var ikke så ulikt det vi så etter i venner, men det må være en ekstra gnist. Det er egentlig ikke verdens høyeste terskel, og det burde ikke være så vanskelig å krype over. Det er gnisten som er det vanskeligste. Den er det ikke så lett å få tak i, selv på nederste hylle.

Mellom hyllene griper jeg fatt i andre som har funnet Mannen i sitt liv, og spør hvordan de greide det når det er så mange hyllemeter, men lite kapital igjen i veska. De fleste historiene handler om å tilfeldigvis havne i samme faddergruppe, gå på en fest man egentlig hadde tenkt å droppe og så sto Han der, komme i snakk med noen i barkø, jobbe på samme avdeling dag inn og dag ut og så plutselig se den andre eller like noens tweets fordi man synes de er morsomme til man begynner å sende direktemeldinger. True love will find you in the end, synger Daniel Johnston. Ofte mens du er opptatt med andre ting. Ugh, for en klisje å ta med i et kåseri, men det er hovedfunnet etter å ha fått mange svar på mine uformelle spørreskjemaer.

Det er urettferdig at noe så fint som Kjærligheten deles ut tilfeldig! Her burde markedets usynlige hånd være mer aktiv! Jeg skjønner godt at det er lettere å skylde på noen andre når den bruker tid på å finne frem, men det er også urettferdig å skylde på kravstore damer og prøve å jekke dem ned. Fortsatt er det provoserende at mange kvinner heller bor alene enn med en kjip samboer eller ektemann. Hvordan skal vi fange Drømmeprinsen om vi sitter alene og skriver på protesttekster etter at to anerkjente psykologer har kjeftet på oss? Børsen hviler ikke selv om jeg er vanskelig, og når teksten min er ferdig har sikkert markedsverdien min sunket enda mer.

Hvor ung var du første gang du ble bedt om å senke kravene til menn? Jeg hadde så vidt blitt voksen da patriarkatet banket på døren for å høre om det ikke var på tide å senke dem ytterligere. Antagelsen er at jeg krever og krever, helt til bankkontoen er tom og Prosjekt Kjæreste AS er slått konkurs.

I en krangel mellom Hannah og Marnie i Girls, sier Hannah at Marnie bør senke kravene hun har til vennskapet deres. Da svarer Marnie: «I can’t lower them any further». Og det kommer også til å være svaret mitt neste gang jeg får beskjed om å senke kravene til menn.

Foto tatt av Atoms on Unsplash