En hyllest til stemmeretten

I år ble jeg norsk statsborger og fikk stemmerett ved stortingsvalg. For meg var stemmeretten min hovedmotivasjon for å søke norsk statsborgerskap og jeg har allerede forhåndsstemt. Selv om jeg har bodd i Norge i 24 år og er norsk, har stemmeretten vært noe jeg har manglet for at jeg skal føle meg som en fullverdig borger av dette landet. Gjennom å bruke stemmeretten kan jeg påvirke beslutninger og hvilket samfunn vi skal ha.

Stemmeretten regnes i dag som en selvfølge for de fleste nordmenn, men hvordan ville situasjonen vært dersom jeg ble norsk statsborger for 110 år siden? Som kvinne ville jeg nok mest sannsynlig ikke hatt stemmerett. Det var få kvinner med stemmerett til stortingsvalg før innføringen av allmenn stemmerett i 1913. I lang tid fantes det mange motforestillinger for å gi kvinner adgang til politikken. I boken «Norsk likestillingshistorie 1814-2013» blir det vist til at stemmerett for kvinner på slutten av 1800-tallet ble ansett som en samfunnsfare fordi det ville føre kvinnen bort fra moderskapet og familien. Å gi kvinner stemmerett ville være i «strid med naturens lover fordi kvinner er omsorgspersoner og er best egnet til oppgaver i hjemmet». Videre het det at mannen derimot var bedre egnet til oppgaver i det offentlige rom. Når man hører slike argumenter i dag er det vanskelig å ikke le. Samtidig ligner det på forklaringer som blir brukt i land som ønsker å begrense kvinners rettigheter. Denne begrunnelsen kobles gjerne til argumenter som hevdes å være forankret i religion. Mens kvinners deltakelse i det offentlige rom ble ansett som ukristelig og usømmelig i Norge for over 100 år siden, blir tilsvarende argumenter brukt i dag av autoritære stater som ønsker å innskrenke kvinners muligheter til samfunnsdeltakelse.


I sommer var jeg så heldig at jeg fikk besøke Kvinnemuseet i Kongsvinger. Utstillingen «Kvinner i offentligheten» formidler på en god måte kvinners kamp for stemmerett og inntog i politikken. Rettigheten jeg har til å stemme, ta utdanning og delta i arbeidslivet er det andre som har kjempet for at jeg skal ha. Dette er viktig å huske, og ved å bruke stemmeretten er jeg med på å forme politikken. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at valgdeltakelsen ved forrige stortingsvalg (2017) lå på 78,2 %. Det var 79,7% kvinner og 76,7% menn som stemte. Det er altså at flere kvinner bruker stemmeretten sin enn menn, og det er litt over en femtedel av landets befolkning som ikke velger å stemme. Årsakene til å ikke stemme kan variere, og mange vil nok hevde at det er en privatsak. Det er synd mange ikke velger å engasjere seg i politikken eller kanskje har mistet troen på politikken eller tenker at sin stemme ikke teller.

For min del er troen på at jeg kan bidra til å forandre samfunnet i en positiv retning en drivkraft for å stemme. Dersom jeg ikke bruker stemmeretten vil jeg gi fra meg en rettighet som kvinner i flere generasjoner har kjempet for. Selv om jeg er 40 år og tidligere har stemt ved riksdagsvalget i Sverige, skal jeg ikke legge skjul på at forhåndsstemme ved stortingsvalget var stas. Kanskje det var troen på regjeringsskifte eller kanskje det var følelsen av å gjøre det for første gang som gjorde meg glad? Jeg tror nok det var begge deler. Jeg håper du velger å bruke stemmeretten din og godt valg!

Bilde: Gada Azam 18.08.21

Om forfatteren

Gada Azam

Gada Azam

Statsviter, aktivist og tillitsvalgt med forkjærlighet for planter. Brenner for likestilling i alle former og en fri verden for alle. Smilet og latteren sitter løst og jeg koser meg med å drive mittpalestina på Instagram og lage webinarer om palestinsk mat.

Visit Website

There are no comments yet, add one below.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*