«Arbeidere i alle land – ned i hund som ser ned»

Jeg pleier å spøke til vennene mine om at yoga er veien til fascisme, og at om Hitler kommer tilbake, vil han komme seilende i stillingen «kriger to» på en yogamatte. Alt dette er så klart humor, men det ligger en bitteliten alvorlig undertone i det. 

Det er ikke bare viktig for Verdens Beste Jenter (TM), men oss alle å puste riktig og tøye muskler. Selv jeg trener yoga. Det strider mot mitt image som både engasjert og ekstremt utadvendt, men det må til noen ganger. Og selv om tankene mine er innom alt fra Irak-krigen til «hva skal jeg handle til middag» til «hva heter den nye Rbk-spilleren» til «hvordan ser jeg ut i denne helt vilt sprengte posituren her» mens andre for lengst puster sakte inn og ut og finner ro, så senker roen seg til meg også – bare ganske mye senere i økten. 

Et spørsmål som har versert på venstresida de siste årene, er «Hva ville Gerhardsen gjort?» Og ja, det lurer jeg på ofte. Hva i alle dager ville Gerhardsen sagt og gjort om han så arbeiderne i alle land stå på fingertuppene sine med rumpa i været for å finne ro mellom de utallige tidsklemmene og en utmattende hverdag? Jeg gjetter at han hadde ristet på hodet. Han hadde lurt på om samfunnet og arbeidslivet vårt ikke ga mening mer. Har vi ikke da et kollektivt ansvar for å skape ro, også for allierte arbeidere i andre land, framfor å stille oss i helt ville positurer inne på et dust rom på et treningssenter?

De fysiske øvelsene som gjerne forbindes med yoga her i Vesten, tilhører retningen hatha-yoga. Er det noe Vesten er gode på, så er det å ta noe fra andre kulturer og gjøre det til vårt eget. Buddhistene og hinduistene skal ikke få skylda for vår voksende fascisme, den har vi klart å skape selv. 

Muna Jibril stilte et retorisk spørsmål i teksten «Omsorg og apati» om Black Lives Matters i møte med hvite mennesker som var blitt utbrente av å være allierte i Klassekampen denne uka: «Hva er det du tar pause fra? Å ta vare på sin egen kropp og mentale helse er livsviktig og bør alltid prioriteres, men det er altfor mye galt i verden til stoppe der.»

For det hjelper ikke at vi alle finner ro inne i oss selv når stoppeklokka går stadig fortere, iskanten smelter, flommer og annet ekstremvær øker, stadig flere helsearbeidere jobber seg sykmeldte, ungdommer blir suicidale og stadig flere under 40 år ikke har fast jobb. Det er kjipt å finne ut at den gangen enda et bokstavdirektiv seilte inn i demokratiet vårt og gjorde det enda vanskeligere for oss å utføre jobbene våre, så sto vi bokstavelig talt og tittet inn i vår egen navle.

Flere melder om at konspirasjonsteoretikere og andre fra ytre høyre har infiltrert yogamiljøet de seneste år. Men er det nå egentlig infiltrert? Er det ikke gjennom denne tankegangen at konspirasjonsteorier og enhetstankegangen oppstår av seg selv? Nå skal ikke jeg hitle eller himmle debatten (Jo, så klart jeg skal det), men vet dere hvem som drev med yoga eller? Hitler og Himmler! Og SS-soldatene, så klart. Hvem trenger ikke noen minutter med ro før man skal gasse ihjel mennesker?

Vi driver med for mye self care. Vi er så selvopptatte at det til og med er blitt uvanlig å protestere mot at forsvaret vårt skal slippe bomber over fattige lands sivilbefolkning. Det er på tide å sparke oss selv godt i chakraen og begynne å følge litt mer på Urix. Nei, folk skal ikke slutte å gå på yogatimer. De må bare huske å zoome utover verden igjen etterpå. Og noen ganger når man ser eller opplever urett, er det på sin plass å rope «faen» og knytte nevene. Det gjøres for sjeldent i dag.  Solidaritet og det å ta ansvar i fellesskap er også god self care. Og yoga er tross alt det Patrick Bateman driver med noen timer før han dreper kvinner med motorsag i American Psycho. Namasté.