Hva hadde skjedd om det var en kvinne som tok de første stegene på månen og sa «Et lite steg for et menneske, et gigantisk steg for menneskeheten»? Dette får vi aldri svar på, for det var Armstrong som sa dette. Selv om enkelte av de største «bragdene» i romhistorien har menn i hovedrollen, er det mange kvinner som også fortjener en større del av historien.

I alt har 566 personer reist til verdensrommet etter romkappløpets start, av disse har bare 65 vært kvinner.

I 1957 kjøres romkappløpet i gang. Dette var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen der de konkurrerte om å utforske verdensrommet, få første menneske ut i verdensrommet og få de første menneskene på månen. Jurij A.Gagarin ble den første mannen i verdensrommet i 12.april 1961 da Sovjetunionen sendt opp romfartøyet Vostok. Deretter fulgte USA opp med Alan Shepard som første amerikaner i rommet 5.april 1961. John Glenn ble den første amerikaneren i bane rundt jorden i februar 1962.  I 1969 landet Apollo 11 på månen og da ble Neil Armstrong og Buzz Aldring de første astronautene på månen. I alt har 566 personer reist til verdensrommet etter romkappløpets start, av disse har bare 65 vært kvinner (Gormann, Alice).  

Mercury 13 satte kvinnelige astronauter på kartet. I 1960 samtidig som Mercury 7 ble startet opp for å få de første amerikaneren ut i verdensrommet rekrutterte legen Randy Lovelace 13 kvinnelige piloter og kjørte de gjennom de samme testene som de mannlige astronautene. Av disse var Jane Hart på 41 år den eldste og hun hadde fått åtte barn. Wally Funk var den yngste på 23 år. Testene viste at de håndterte mye av det samme presset som menn gjorde, og var blant annet bedre på å håndtere isolasjon (Gormann, Alice).

Mercury 13 var aldri et offisielt NASA program, det var privat finansiert av Jacqueline “Jackie” Cochran, som var pilot og pioner innen kvinners luftfart. Men muligheten til å teste kvinnene i riktig fasiliteter var det som stoppet programmet. Myndighetene ville ikke la Lovelace bruke militært utstyr til å testene, ettersom NASA ikke hadde noen plan om å sende kvinner ut i rommet. (Krishna, Swapna)

Verden har fortsatt til gode å rette opp kjønnsbalansen i rommet, men det går riktig vei. NASA har blant annet en om å putte den første kvinnen på månen i 2024. Dette vil være et lite steg for et menneske, men et stort steg for likestillingen.

Selv om programmet ble kansellert fortsatte flere å lobbe for at programmet skulle få fortsette. En høring ble holdt i kongressen for å få gjennomslag for at kvinner kunne kvalifisere seg til å kunne bli astronauter. I sitt vitnesbyrd sa Mercury 13-astronautkandidat Jerrie Cobb:

“I find it a little ridiculous when I read in a newspaper that there is a place called Chimp College in New Mexico where they are training chimpanzees for space flight, one a female named Glenda. I think it would be at least as important to let the women undergo this training for space flight” (Gormann, Alice)

I samme høring utalte John Glenn som hadde vært den første Amerikaneren i bane rundt jorden “I think this gets back to the way our social order is organized, really…The fact that women are not in this field is a fact of our social order” (Romeo, Jess).

Det handlet vell så mye om at kvinner av loven ikke fikk lov til å gjøre det samme som menn. Selv om Jerrie Cobb kunne vise til over 10.000 flytimer og hadde bestått alle testene, hadde hun aldri vært en militær testpilot. Noe NASA krevde av astronautene, men loven sa at kvinner ikke kunne gjøre. (Romeo, Jess)

Jeg på at det er en kvinne som får jobben som astronaut for ESA som ble lagt ut på Finn for noen uker siden (søknadsfrist 28.05.21)

Kvinnene i Mercury 13 fikk aldri reist til verdensrommet, men de og kvinnebevegelsen på 70-tallet banet vei for flere kvinner tiårene etter. John Glenns sitat skulle bli motbevist av at Sovjetunionen sendte opp Valentina Teresjkova i 1963. Etter fulgte USA med Sally Ride i 1983 og i 1995 ble Eileen Collins den første kvinnelige kommandøren av en romferge.

I dag vet vi at kvinner er kvalifisert på lik linje som menn. Derfor håper jeg på at det er en kvinne som får jobben som astronaut for ESA som ble lagt ut på Finn.no for noen uker siden (søknadsfrist 28.05.21). For verden har fortsatt til gode å rette opp kjønnsbalansen i rommet, men det går riktig vei. NASA har blant annet en plan om å putte den første kvinnen på månen i 2024. Dette vil være et lite steg for et menneske, men et stort steg for likestillingen.

Anbefalt dokumentar:

Mercury 13 på Netflix 

Kilder:

Gorman, Alice, 2020, Almost 90% of astronauts have been men. But the future of space may be female, Hentet 21.04.21 fra  https://theconversation.com/almost-90-of-astronauts-have-been-men-but-the-future-of-space-may-be-female-125644

Kirshnam, Swapna, 2020 , The Mercury 13: The women who could have been NASA’s first female astronauts, Hentet 21.04.21 fra https://www.space.com/mercury-13.html

Romeo, Jess, 2020 , How the Mercury 13 Fought to Get Women in Space, Hentet 21.04.21 fra https://daily.jstor.org/how-the-mercury-13-fought-to-get-women-in-space/

Bilde: spac0556 , Attribution 2.0 Generic (CC BY 2.0)