Berit Rusten, scenekunstner, faglitterær forfatter og aktivist

Jeg savner et «djævlesk» krav!

Syklubb fra Hælvete har blitt arrangert fem år på rad på Trondheim Folkebibliotek, på 8. mars. Også i år var arrangementet fysisk og i seg selv var dette en positiv ting i korana-​æraen. Temaet var kvinners representasjon i den offentlige debatten, der alle som kan telle, fort finner ut av representasjonen fortsatt er ca 30/70 i kvinners disfavør. Tallet er verifisert av PopupFeministhus og Astri Holm, som telte i 2017, Helene Uri som legger frem tall i boka «Hvem sa hva» og podcasten«Azra og Anna bretter opp ermene», som telte i 2021. Panelsamtalen som er Syklubb fra Hælvets form, ble ledet av Azra Halilovic, som slo fast at skjevfordelingen kan forklares strukturelt…tilbake til Antikken og fremover.

Patriarkatet forsvarer sine privilegier. Kvinnene i panelet mente de ikke hadde noe problem med å ta sine stemmer i bruk, men at det var responsen som kom i kjølvannet, når en kvinne ytrer seg, som var problematisk. I kjølvannet er det svært ofte ikke om temaene som lanseres det dreier seg om. Fokuset blir seksualisert, på kvinnens utseende, kulturelle bakgrunn, klesstil. Det vil si mangel på respekt for hva kvinnene har ytret! Kvinners ytringer gir seg også utslag i trakassering, spesielt i ulike kommentarfelt på nettet. Det finnes mange eksempler på at drapstrusler er en del av dette. Noe som fører til at enkelte kvinner trenger politibeskyttelse. At kvinner får høre at dette er bare noe man må tåle når man stikker frem hodet, at man ikke må være så sårbare….er fullstendig hårreisende. Dette er en mangel på forståelse for hva ytringsfriheten innebærer, ble det slått tydelig fast.

Er det kvinnene/feministene sitt ansvar å rokke ved de gamle mønstre? Panelsamtalen vandret videre, kanskje bort fra temaet, men over på tre andre viktig området. Det ene dreier seg om mantraet i kvinnekampen gjennom over hundre år, nemlig at kvinner/feminister må støtte opp om hverandre. «Kvinne er kvinne best!» og «Vi er mange -vi er halvparten!» skal surre i bakhodet, fortsatt! Vi må avvise en patriarkalsk påstand, som ofte fremstår som en «sannhet»; «Kvinne er kvinne verst». Det andre temaet går på å gi litt mere faen. Ikke stille så høye krav til innlegg man ønsker å komme med i debatten! Det være seg på møter eller i media eller andre fora. Ikke alltid renskriv innlegg! Ikke alltid studere mange bøker, før man tør å ytre seg! Gjør mere som menn ofte gjør, kast oss uti diskursen!

Det tredje temaet som vandringen kom inn på, har Kari Kristensen skrevet godt om i Klassekampen 11/3 2021, under overskriften «Nei til heiagjengen». Kvinner, dyrk uenigheten. Ja…vi må tåle at kvinner/feminister er uenige og jeg er superenig i at ny kunnskap og skolering får vi bl.annet gjennom å bryne oss på ulike meninger. Så. Dette innlegget er ikke skrevet for å uttrykke uenighet, hverken med Kari Kristensen eller Syklubb fra Hælvete.

Men. Panelsamtalen vandret og endte med en risting i kvinnenakker… vi er ikke gode nok til å diskutere, tåle uenighet og ha en åpen dialog. Vi må stå mere sammen. Og vi må kaste oss uti det! Hørt det før? Ja. Den plata har da snurret siden 70-tallet… minst. Jeg kjente at jeg ble litt utålmodig. At jeg er lei av at kampen går i ring eller i en spiral. Er disse temaene som er nevnt over den konkrete forklaringen på 30/70 representasjonen?

Snu speilet! Jeg tror vi må snu speilet mot patriarkalske mønstre og stille konkrete krav. Jo da. Vi kan studere patriarkatets historie og mekanismer, historisk og i dag. Men. Vi kan skolere oss for å heve våre røster og ikke la oss bli såret. Men. Vi må også kreve handling der skjevfordelingen blomstrer. Et krav som fillerister mønstret 30/70, kunne være: Kravet i alle media bør være at innlegg, foto og omtale skal være 50/50— dvs likestilt volum i det offentlige ytringsrom. 365 dager i et år! Ikke bare 8. mars, da det gjøres halvhjertede forsøk. (Noen hadde forøvrig telt 8.mars dette år og kommet frem til 40/60… fortsatt i kvinners disfavør). De som teller bør være feminister. Herlig om Klassekampen tar utfordringen.

Denne teksten er et tilsvar til Kari Kristensens spalte Fokus i Klassekampen 11.03.21 «Nei til heiagjengen»