Rasisme handler om oss

I dag markerer vi FNs internasjonale dag mot rasediskriminering. Markering av dagen i seg selv bidrar neppe til å bekjempe eller å gjøre noe med rasismen, det er aktiv handling som teller. Det er mye vi som enkeltpersoner, organisasjoner og som samfunn kan gjøre for å bekjempe rasismen.  Saken angår deg, og alle oss andre i samfunnet. Det er fort gjort å tenke på seg selv som en antirasist, og dermed peke på at det er de andre som har problemer med sine holdninger. Sannheten er at vi alle har fordommer, og det første vi må gjøre er å innrømme det, bli kjent med holdningene, og så å gjøre noe med dem. 

Fordommer og negative holdninger er noe alle kan bli utsatt for. Jeg har registrert at deltakere i debatter på nett ofte etterlyser tiltak som forebygger rasisme rettet mot majoritetsbefolkningen. Jeg vil under prøve å forklare hvorfor myndigheter, og andre aktører i større grad adresserer rasisme rettet mot etniske minoriteter, og hvorfor det er viktig. 

Rasisme og diskriminering handler om strukturer og makt. Med strukturer og makt sikter jeg til fordeling av viktige posisjoner i samfunnet som for eksempel representasjon i folkevalgte organer, og topposisjoner i arbeidslivet. Personer med innvandrerbakgrunn og andre minoriteter er i liten grad representert i disse organene og i disse posisjonene. Samfunnets institusjoner speiler majoriteten, og ikke mangfoldet i samfunnet vårt. Myndigheter, arbeidsliv og resten av samfunnet må derfor rette søkelys på dette både når det gjelder etniske minoriteter, men også når det gjelder andre utsatte grupper i samfunnet som for eksempel funksjonshemmede. Forskning viser at det er 25% mindre sannsynlighet til å bli innkalt til jobbintervju dersom du har et pakistanskklingende navn enn dersom du har et norsk navn. Denne diskrimineringen kan vi ikke leve med. 

Rasisme handler om hat. Jeg var femten år da jeg ble jaget av en gjeng nynazister fordi jeg har utenlandske trekk. I deres oppfattelse av verden passer jeg ikke inn i Skandinavia. Dette ville ikke ha skjedd dersom jeg hadde samme bakgrunn som disse guttene, det vil si en bakgrunn som passer inn i guttenes forestilling og ideer om hudfarge og rase. Politiets rapporter om rapportert hatkriminalitet viser at de fleste anmeldelsene om hatkriminalitet handler om etnisitet.

Rasisme handler om mangel på folkeskikk. Vi lærer helt fra barndommen av at vi ikke skal mobbe hverandre, men respektere hverandre. Hvorfor har vi et behov for å komme med usaklige kommentarer og personangrep i for eksempel kommentarfelt på nettet? Gjelder ikke de samme spillereglene fra barndommen lenger? Personer med innvandrerbakgrunn opplever i større grad enn befolkningen for øvrig å få rettet ubehagelige ytringer mot seg på grunn av sin bakgrunn. Vi er flinkere til å skille mellom person og sak dersom vi angriper en person som tilhører majoritetsbefolkningen, enn når vi angriper en person med minoritetsbakgrunn. Dårlig oppførsel på nettet er ikke greit uavhengig av hvem den rammer. Det er grunn til å stille det enkle spørsmålet om vi hadde sagt det samme til en person ansikt til ansikt, som det man hamrer løs på tastaturet.

21. mars bør være dagen der vi alle går inn i oss seg selv, og reflekterer over våre egne fordommer. Forum för levande historia i Sverige har laget kortfilmer om rasisme i ulike situasjoner, for eksempel i forbindelse med ansettelse, og i møte med nye kollegaer på jobb. Disse filmene og tilhørende refleksjonsoppgaver kan være en god ting å bruke denne dagen på. Lykke til! 


Gada Azam, engasjert statsviter som brenner for likestilling og ikke-diskriminering

(Illustrasjonsfoto: Jon Tyson on Unsplash)

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

There are no comments yet, add one below.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*