Patriarkatets forlengede arm

Etter at #MeToo tok av på Twitter i oktober 2017, viste kvinner hvor mange av oss som har blitt utsatt for seksuell trakassering, hvordan det oppleves og hvorfor det er vanskelig å si ifra. Kvinner fortalte om å bli trakassert av flinke menn, menn som alle liker, menn med høy status og menn som bruker makt som et skjold mot konsekvenser. Verden har fått opp øynene for hvor utbredt det er. Vi vet hvordan kvinnehat fungerer, men hva er det? Kate Mannes Down Girl. The Logic of Misogyny gir et godt rammeverk for å forstå hva sexisme og kvinnehat er. Å forstå det gir oss muligheter til å bekjempe det.

Manne argumenterer for å skille mellom sexisme og misogyny, som på norsk kan oversettes med kvinnehat. Sexisme defineres av Store norske leksikon som «undertrykking og nedlatende holdning til personer på bakgrunn av kjønn». Manne mener at vi bør snakke om sexisme slik, og legger til at det bør forstås som en ideologi som rettferdiggjør diskriminering og undertrykkelse (s. 79). Om samfunnet for eksempel mener at kvinner er skapt til å jobbe hjemme og ikke tåler å være konsernsjefer, bruker man et vitenskapelig språk til å forsvare at få kvinner blir ledere. Vi kjenner det igjen fra politikken: Var Hillary Clinton for svak og følelsesstyrt til å bli president? Så mener Manne at kvinnehat er politistyrken til denne ideologien, som straffer kvinner som ønsker å være konsernsjefer eller bare ønsker å leve et fritt liv uten vold. Hun oppsummerer argumentene sine slik: «Sexisme wears a lab coat, misogyny goes on witch hunts» (s. 80). Det er derfor det er viktig å kjempe på to fronter for likestilling. Vi må jobbe mot ideologien som forsøker å begrunne hvorfor det er greit å ikke ha likestilling mellom kjønnene, men også bekjempe måtene kvinner blir straffet på, som innebærer ren vold og barrierer kvinner møter i arbeidslivet.

Før jul la Partnerdrapsutvalget frem sin gjennomgang av partnerdrap begått i Norge. Det er i stor grad kvinner som blir drept av menn de har eller har hatt et kjæresteforhold til, og utvalget peker på at det som var felles for mange av drapene var at drapsofferet hadde blitt utsatt for vold av gjerningspersonen tidligere. Manne skriver at vold kvinner blir utsatt for er livsfarlig, som betyr at selv om gjerningspersonen ikke hadde planlagt å drepe, kan for eksempel kvelertak være dødelig. Det er dødelig når man blir kvalt, men det kan også skade luftrøret slik at man kan dø noen dager senere. Kvelertak blir brukt for å dominere, og er et utslag av kvinnehat (s. 3). Det var derfor ikke tilfeldig at det blir brukt av hvite politimenn mot svarte amerikanere i USA: Det er en type vold som markerer makten en gruppe har over andre.

Utvalget la frem 70 forslag til endringer, som blant annet foreslår å reagere kraftigere på partnervold fordi vi vet at vold kan eskalere til drap. De foreslår å bruke verktøy politiet allerede har som besøksforbud, større bøter og omvendt voldsalarm, og at det skal foretas risikovurderinger når en person blir utsatt for vold fra partner. Håpet er at regjeringen nå vil stå opp mot patriarkatets muskler. Forslaget om voldsoffererstatning gir ikke mye håp om at regjeringen har slike muskler. Før jul skrev Thea om regjeringens forslag til ny lov om voldsoffererstatning, der voldsofre selv må ta overgriperen sin til retten for å få erstatning, samtidig som regjeringen kutter i støtte til fri rettshjelp.

Etter #MeToo har vi snakket mye om menns makt over kvinner, og at den kan brukes til å trakassere kvinner og så beskytte mennene. Det er viktig å ha et nyansert språk om diskriminering og hat, fordi løsningene også må være det. Og vi må bestemme oss for at vi skal bekjempe hat mot kvinner.

Illustrasjonsbilde: Bildet tatt av Jenny Pope publisert av UNARMED CIVILIAN (tilgjengelig under CC BY-NC-SA 2.0). Bildets størrelse og utsnitt er forandret.

Om forfatteren

Rose Teigen-Fagerheim

Jeg er 31 år og utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen. I tillegg har jeg en mastergrad i Gender Studies fra Universitetet i Oslo, og har også studert litteratur, sosiologi og filosofi. Jeg er opptatt av politikk og kultur. Du kan også følge meg på Twitter (@Rose_Fagerheim), der jeg skriver om feminisme, kultur og det jeg leser.

Visit Website

There are no comments yet, add one below.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*