Aldri kall meg eksotisk

Alle kvinner er utsatt for seksuell trakassering og objektifisering, men noen mer enn andre. For å forstå volden bak fetisjering av rasifiserte kvinner må man huske på den mørke historien bak.

Som rasifisert kvinne har jeg ikke privilegiet av å separere mitt kjønn med min sør-asiatiske identitet. Jeg opplever trakassering og kommentarer hvor jeg blir redusert til et eksotisk objekt, og jeg er langt ifra den eneste. Denne fremstillingen er dehumaniserende og rasistisk. Seksualiserende kommentarer på hudfarge og etnisitet er et tegn på hvordan imperialistiske krefter er levende i dagens samfunn og kultur. For å dekonstruere legitimeringen ulike former for vold som rasifiserte kvinner opplever, må man se på den kolonialistiske arven våre kropper opplever.

I november ble jeg intervjuet av NRK, om upassende meldinger etter en ytring. I kommentarfeltene ble jeg møtt med latterliggjøring av mine erfaringer. Det var tydelig at mange ikke forsto hvorfor kommentarer om hudfarge fra hvite menn, selv når de blir maskert som komplimenter, er et rasistisk utrykk.

Den seksuelle volden mot kvinner var sterkt til stede i de koloniserte områdene. Å etablere «seksuelle forskjeller» var et essensielt verktøy for å skape undertrykkende maktforhold (Yengeloy, 2008). Det var ikke bare «orienten» som ble et mål for erobring, men også våre kropper.

Koloniserte våre land, erobret våre kropper

Hvit overlegenhet har utsatt kvinner for brutale former for militærvold. Under okkupasjon av de filippinske øyene lyder skildringen fra de amerikanske soldatene om filippinske kvinner slik: «Små brune knullemaskiner, drevet på ris».

Afrikanske kvinner og barn ble tvunget til å fotograferes nakne i dehumaniserende settinger for å pushe en kolonialistisk propaganda og europeisk fantasi om den ville afrikanske kvinnen. Meyda Yengelou i Colonial Fantasies (1998) bemerker hvordan orientalismen har skapt et bilde av kvinner fra orienten som «mystiske, eksotiske, feminine, alltid tilslørt og farlige».

Alle disse skildringene er skapt av vestlige menn, og har vært med på å tvinge kvinner inn i en underdanig posisjon. 

Eksotisk objekt i hvite menns «power-fantasies»

De en-dimensjonelle stereotypene rasifiserte kvinner blir redusert til er et resultat av kompliserte sosiale, politiske og historiske prosesser. Ved å utforske koblingen mellom etnisitet og kjønn gjennom øynene til hvite imperialister, ser man at rasifiserte kvinner blir frarøvet evnen til selvbestemmelse og verdighet. Dermed fortsetter kvinner å oppleve «the colonized experience» på grunn av den hvite imperialismen (Woan, 2008). Kvinner som lever langt unna både i tid og rom fra den vestlige konstruerte «orienten» opplever fortsatt arven som sitter igjen fra kolonialistisk vold (Matsomotu, 2020). 

Eksotifisering er den «mildere» formen av den hvite imperialismen idag.

Den mer alvorlige er hvilke handlinger som er blitt legitimert og normalisert gjennom de samme mekanismene. Overalt i verden er urfolkskvinner mer utsatt for vold enn resten av befolkningen. Privat eide ICE mottak (U.S immigration detention centre) er anklagd for å sterilisere kvinner fra Latin-Amerika gjennom å lyve, eller ikke gi tilstrekkelig informasjon (Florres, 2020). Arrene er dype, og kontrollen og volden er like levende.

Så lenge rasifiserte kvinner blir behandlet som eksotiske objekter fremfor komplekse medlemmer av samfunnet, er den hvite imperialistens tanker fult levende. Vi må dekonstruere tankene, og kjempe for avskaffelse av institusjonene som er med på å videreføre denne arven. De imperialisertes erfaringer må tas på alvor. Den komplekse historien presiserer også viktigheten å se den interseksjonelle diskrimineringen som rasifiserte kvinner opplever, og derfor behovet for en interseksjonell feministisk kamp. Ikke minst bør representasjonen av rasifiserte kvinner være fremstilt med verdighet og individualitet.

Takk til gode kamerater som stiller opp når det føles truende og overveldende å ytre seg. Spesielt takk til søster og kamerat Hanna Asefaw som alltid stiller opp, og for å gjøre meg oppmerksom på seksualisering og vold mot kvinner i de italienske koloniene.

Referanser:

Matsumoto, K. (2020). Orientalism and the Legacy of Racialized Sexism: Disparate Representational Images of Asian and Eurasian Women in American Culture . Young Scholars in Writing17, 114-126. Hentet fra: https://youngscholarsinwriting.org/index.php/ysiw/article/view/305

Woan, S. (2008) “White Sexual Imperialism: A Theory of Asian Feminist Jurisprudence.”

Washington and Lee Journal of Civil Rights and Social Justice, vol. 14, no. 2, 2008, pp. 275-302.

Yegenoglu, M. (1998). Colonial Fantasies: Towards a Feminist Reading of Orientalism. Cambridge UP, 1998.

Florres, J. (2020).  ICE detainees’ alleged hysterectomies recall a long history of forced sterilizations. The Conversation. Hentet fra: https://theconversation.com/ice-detainees-alleged-hysterectomies-recall-a-long-history-of-forced-sterilizations-146820

Gjesteblogger: Ninthu Paramalingam, 23 år, studerer samfunnsgeografi, er boligaktivist og er med i RadiOrakel

Hovedbilde: Woman standing on black asphalt, bilde av Chris Barbalis ved Unsplash

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

There are no comments yet, add one below.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*