I dag markerer Canada National Day of Remembrance and Action on Violence Against Women. Formålet med dagen er å fokusere på et stort problem: Vold og hat mot kvinner. Dessverre er denne dagen også relevant i Norge.

6. desember 1989 drepte Marc Lépine kvinnelige studenter og skadet både menn og kvinner ved ingeniørhøyskolen École Polytechnique i Montreal, Quebec. Målet hans var å å drepe feminister, og valgte École Polytechnique fordi han ville drepe kvinner som ville bli ingeniører. Da Montreal markerte 25-årsdagen for angrepet, ble fjorten lysstråler tent på Mount Royal, en ås som ligger i byen. Et lys for hver kvinne som ble drept: Geneviève Bergeron, Hélène Colgan, Nathalie Croteau, Barbara Daigneault, Anne-Marie Edward, Maud Haviernick, Maryse Laganière, Maryse Leclair, Anne-Marie Lemay, Sonia Pelletier, Michèle Richard, Annie St-Arneault, Annie Turcotte og Barbara Klucznik-Widajewicz. National Day of Remembrance and Action on Violence Against Women ble markert for første gang i 1991. Bevegelsen legger også vekt på å stanse vold mot transkvinner og urfolkskvinner, to spesielt utsatte grupper for vold i nære relasjoner og andre typer vold.

I Canada er dessverre vold mot utfolkskvinner et stort problem. I fjor ble det lagt frem en rapport som slo fast at det foregår et folkemord i Canada, som myndighetene har forholdt seg passive til. Kvinner og jenter fra urbefolkningen i landet er mer utsatt for å bli drept enn kvinner fra majoritetsbefolkningen, og mange har forsvunnet uten at myndighetene vet hva som har skjedd med dem. Urbefolkningen utgjør ca 3 % av Canadas innbyggere, men i perioden rapporten undersøkte var mellom 16 og 24 prosent av drapsofrene urfolkskvinner. For Radikal Portal har jeg skrevet mer om de historiske røttene som kan forklare hvorfor dette har skjedd.

I Norge ser vi samme mønster når det gjelder vold mot kvinner. I 2018 publiserte Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viste at halvparten av samiske kvinner har vært utsatt for vold (80% av samiske kvinner og menn som ble utsatt for vold kjente voldsutøveren). Neste år skal det legges frem en nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og for første gang vil en slik handlingsplan ha en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn. Det viser at det er viktig å undersøke hvem vold rammer, og at kartlegging kan føre til politisk handling.

Kvinner lider fortsatt under den skjeve maktbalansen mellom menn og kvinner, og vold utført av menn mot kvinner hindrer likestilling og kvinners rett til å leve trygge liv uten vold. Målet med dagen er å sette søkelyset på dette, og hva samfunnet kan gjøre for å stanse volden. En gruppe menn grunnla også The White Ribbon Campaign i Ontario (Quebecs naboprovins) etter angrepet. Organisasjonen ble grunnlagt av menn som ville jobbe for å stanse andre menn fra å utføre vold mot kvinner, og ansvarliggjøre menn som vet om vold mot kvinner uten å gripe inn. Den hvite sløyfen skal symboliserer menn som legger ned våpnene. De skriver: “We challenge and support men and boys to realize their potential to be part of the solution in ending all forms of gender-based violence.” Det er viktig at alle menn er med i denne kampen.

For 30 år siden ble 14 kvinner drept fordi de ville bli ingeniører av en mann som hatet feminister. Det viser hva slags krefter feminister jobber mot, og hvor viktig den jobben er. Målet er samfunn som er trygt for alle, og for å få til det må vi stå sammen.

Illustrasjonsbilde: Memorial plaque, Ecole Polytechnique av Andrew Kuchling (tilgjengelig under CC BY-SA 2.0). Størrelsen på bildet er forandret.