Denne kronikken er et motsvar til en kronikk skrevet av Robin Hansson. Svaret er ikke bare til Robin, men til alle med minoritetsbakgrunn som både bevisst og ubevisst er med på å legitimere rasistisk adferd. Please stop.

Hei Robin!

Overskriften på kronikken din som ble publisert i VG 9. desember lød; «SV—politiker: -Jeg er mørk, og jeg er dritlei av at folk lar seg krenke på mine vegne». Kronikken ble skrevet i relasjon til en større debatt om blackface, og jeg må innrømme at jeg er forvirra. Ingen er blitt krenka på dine vegne, Robin, fordi blackface ikke gjelder deg. Det du egentlig sier er at du er dritlei av at folk lar seg krenke på mine afroamerikanske, afrokaribiske og afrikanske venner og søskens vegne, og det synes jeg du skal holde deg for god til.

Blackface er utelukkende karikering av mennesker med afrikansk opphav, noe du ikke har. Brownface derimot, det som er blitt brukt for å karikere blant annet sør-asiatere, – det kan du gjerne uttale deg om på vegne av deg selv. Det er ikke like utbredt som blackface, men det har vært tilfeller av det også i norsk media, så kjør på!.

Blackface og brownface har ulike historier, på samme måte som de de karikerer også har det. Dette er ingen konkurranse, og jeg sier heller ikke at du og de du deler opphav med aldri har opplevd rasisme. Tvert imot, så er jeg fullt klar over at mennesker med desi-bakgrunn har opplevd mye kolonialistisk vold og strukturell urettferdighet, men det er viktig at du forstår at blackface har lite å gjøre med din historie og undertrykkinga av ditt folk. Det er også veldig ironisk at du er dritlei av at noen blir krenka på dine vegne, når du i samme tekst uttaler deg på vegne av noen andre. At du er mørkhudet alene er ikke ensbetydende med at du sitter med den samme rasistiske og historiske bagasjen som gruppen du uttaler deg på vegne av.

Det kan jeg forøvrig også si om meg selv – mitt østafrikanske opphav og relativt lysebrune hud (iallfall nå om vinteren) i kombinasjon med mitt internasjonale og enkle fornavn, er faktorer som er med på å påvirke min bagasje og mine opplevelser. Kort sagt; perspektiv er et redskap som ikke burde undervurderes.

Du skriver også i kronikken at du provoserer deg over Jamal Sheiks bidrag i samfunndebatten og at det er mange som vegrer seg for å ytre seg i det offentlige rom fordi de er redde for å bli tillagt holdninger de ikke har. Jeg stiller meg kritisk til hvordan både @rasisme.i.norge og @rasisme_i_norge opererer til tider, spesielt med tanke på fokuset på individer framfor det strukturelle og systematiske, men det er veldig viktig å nevne at Sheikh i etterkant av sin Dagsnytt 18 deltakelse har mottatt drapstrusler. Jeg kjenner flere som vegrer seg for å delta i den offentlige debatten, ikke i frykt for å mistolkes, men i frykt for egen sikkerhet.

Det hadde vært fint om du satte deg inn i historien, teorien og terminologien før du ved en senere anledning ønsker å opptre som ekspert og ender opp med å legitimere rasistisk adferd mot en gruppe du selv ikke er del av. Grunnet vinklinga av deg som SV-politiker og feilaktig berørt av blackface, har ditt bidrag til samfunnsdebatten endt opp som et argument hos ytre høyre og rasistiske forum.

Jeg har en sterk tro på at samhold blant minoriteter er viktig for å styrke bekjempelsen mot rasisme i samfunnet, og håper at du forstår dette innlegget slik det er intendert; et skoleringsbidrag.

Vennlig hilsen,

En som setter pris på støtte fra kunnskapsrike, informerte og oppriktige antirasister.

Gjesteblogger: Hanna Asefaw, 25 år fra Oslo. Kunstner, samfunnsgeograf og aktivist, initiativtager av “Reduser husleia“/@min_drittleilighet -kollektivet. @plusshanna på Instagram

• Dette innlegget ble først publisert som status på gjestebloggeren egen Facebook profil onsdag 16.12.20. Republisert i Maddam med hennes tillatelse.
• Hovedbilde: Antirasism, av Andreas Nordh, ved Flickr.com