Voldsutsatthet blant skeive med innvandrerbakgrunn

Forskning og politikk på vold i nære relasjoner har de siste 40 årene hatt et tydelig fokus på kjønnsforskjeller, og de siste tiårene har det også vært fokusert mye på etnisitet. Andre forskjeller, for eksempel basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, urfolkstilhørighet og funksjonsvariasjon har fått mindre oppmerksomhet. I et kapittel i boka “Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge” (som er gratis tilgjengelig på nett) setter vi fokus på den volden som skeive med innvandrerbakgrunn utsettes for.

Skeive med innvandrerbakgrunn er en gruppe som risikerer og bli utsatt diskriminering og marginalisering både fordi de har innvandrerbakgrunn og fordi de er skeive. I kapittelet tar vi utgangspunkt i den amerikanske juristen Kimberlé Crenshaw sin oppfordring om å studere nettopp erfaringene og behovene til de av oss som tilhører flere minoritetsgrupper, og benytter hennes begrep om “interseksjonalitet” for å forstå voldserfaringene til skeive med innvandrerbakgrunn. Analysene er basert på kvalitative intervjuer med 41 skeive med innvandrerbakgrunn som ble gjennomført i forbindelse med prosjektet “Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn“.

Levekårsforskningen viser at innvandrerbefolkningen er noe mer utsatt for vold enn befolkningen ellers. Tall fra 2013 viste at det ikke var signifikante forskjeller i voldsutsatthet mellom lesbiske, homofile og bifile på den ene siden og heterofile på den andre siden. Våre egne tall fra 2018 viste at skeive med innvandrerbakgrunn viste at 25 prosent av respondentene hadde blitt utsatt for en eller flere former for trusler og vold. I tillegg oppga 25 prosent av respondentene at de hadde blitt utsatt for voldtekt, og 45 prosent hadde opplevd å bli presset til seksuelle handlinger.

Spørsmålet vi har undersøkt er: Hvilke former for vold forteller skeive med innvandrerbakgrunn om, og hvordan samvirker voldserfaringer og frykt med strukturell diskriminering og juridisk, økonomisk og sosial marginalisering? Vi har identifisert fire overordnede temaer som organiserer teksten: 1) seksuelle overgrep, 2) voldsutsatthet og åpenhet om seksuell orientering og kjønnsidentitet, 3) voldsutsatthet i innvandrings- og integreringsinstitusjoner og 4) rasisme og vold.

Seksuelle overgrep

Blant deltakerne var det mange som fortalte om erfaringer med å bli utsatt for alvorlig seksuell vold fra enten familiemedlemmer, lærere eller andre i tillitsrelasjoner. Blant dem var det flere som mente at overgrepserfaringene
hadde formet deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Både blant informantene selv og andre personer de var i kontakt med, syntes det å sirkulere oppfatninger om at seksuelle overgrep var årsaken til at de var skeive. I noen fortellinger spiller altså overgrepserfaringer en viktig rolle for utviklingen av en skeiv identitet.

Hvordan kan vi forstå slike forklaringsmodeller? Selv om amerikanske undersøkelser har vist at seksuelle minoriteter er mer utsatte for seksuelle overgrep, så betyr ikke det at overgrepene er årsaken til at man bryter med normer for kjønn og seksualitet. I en norsk studie av vold i barndommen pekes det på at dårlig emosjonelt klima mellom barn og voksne og negative følelser som skyld, skam, angst og lav selvfølelse kan gi økt sårbarhet for overgrep. Blant våre informanter var det flere som beskrev nettopp slike sårbarhetsfaktorer. Men vi konstaterer at det mangler forskningsbasert kunnskap om hvilke mekanismer som gjør at unge skeive rapporterer om høyere forekomst av overgrep i barndommen.

Voldsutsatthet og åpenhet om seksuell orientering og kjønnsidentitet

Flertallet av deltakerne i studien hadde vokst opp i sosiale kontekster der det å bryte med hetero- og cisnormen ikke aksepteres, og i land eller samfunn der likekjønnsrelasjoner straffeforfølges eller ikke anerkjennes juridisk. Dette har selvsagt en betydning for i hvor stor grad åpenhet er forbundet med fare for vold. Flere av deltakerne hadde opplevd gjentakende og systematisk vold over tid, og de fortalte om mange voldsepisoder i hjemlandet som de koblet direkte til seksuell orientering eller kjønnsidentitet. I disse tilfellene kunne voldsutøverne være familiemedlemmer, lokalsamfunn, institusjoner eller representanter for myndighetene. Noen hadde også blitt utsatt for alvorlig vold da de flyktet.

Andre deltakerne hadde vokst opp i Norge, og en av dem – en homofil mann i tjueårene – fortalte om negative erfaringer med å komme ut overfor familien. Han knyttet dette til forestillinger om skam og ære i kulturen han hadde vokst opp i. En annen deltaker som hadde vokst opp i Norge og hadde foreldre fra Midtøsten, fortalte at hun stadig ble møtt med en forventning om at hun som skeiv hadde blitt utsatt for æresrelatert vold fra familien. Hun opplevde at folk ikke trodde på henne når hun fortalte at både faren og andre familiemedlemmer bare hadde vært støttende og positive til at hun var skeiv. Slike gjentatte mistanker rettet mot familien hennes opplevde hun som en stor belastning Som hun selv påpekte, var rasisme og stereotypier knyttet til landbakgrunn noe som rammet også henne i dagliglivet, og som ble særlig synlig i tilknytning til majoritetens forestillinger om hvordan folk fra Midtøsten forholder seg til kjønn og seksualitet.

Voldsutsatthet i innvandrings- og integreringsinstitusjonene

De som hadde kommet til Norge som flyktninger fortalte i flere tilfeller om ulike former for vold – både verbal trakassering, utfrysing og fysisk vold – i mottak og på introduksjonsprogrammet. De fortalte også om hvordan ansatte og andre ansvarlige ikke nødvendigvis tok grep for å sørge for sikkerheten på mottaket eller i botilbudet. Enkelte deltakere fortalte at de vurderte eller hadde besluttet å slutte på introduksjonsprogrammet på grunn av vold, trakassering og utrygghet, selv om det ville medføre bortfall av introduksjonsstønad og tap av norsk- og samfunnsfagopplæring og arbeidspraksis. En fortalte at hun foretrakk å miste alle formelle rettigheter, inkludert økonomisk støtte, fremfor å oppholde seg på et så utrygt sted i hverdagen.

Rasisme og vold

Flere av deltakerne fortalte om rasistisk motivert vold eller frykt for slik vold. Mens den homofobiske volden i hjemlandet og i diasporamiljøene gjerne var mest fremtredende i fortellingene til de deltakerne som hadde bodd i Norge i kort tid, var rasistisk vold og diskriminering mer fremtredende i livshistoriene til de som hadde vokst opp i Norge. En deltaker beskrev hvordan hennes første barndomsminne var at familien ble utsatt for rasistisk motivert hatkriminalitet. En annen som hadde hele skolegangen sin fra Norge, fortalte om alvorlig og langvarig mobbing som handler om både kjønnsidentitet, seksuell orientering og landbakgrunn.

Flere deltakere fortalte om negative opplevelser i møte med skeive miljøer som utesteder, datingplattformer og organisasjoner i Norge, og de knyttet dette til rasisme, marginalisering og eksotifisering av folk med innvandrerbakgrunn.

Å se ulike former for vold i sammenheng

En fellesnevner blant alle deltakerne er at de forteller om en potensiell utsatthet for vold, basert på henholdsvis seksuell orientering og kjønnsidentitet på den ene siden og innvandrerbakgrunn på den andre siden. Samtidig er det store forskjeller på i hvor stor grad, på hvilke arenaer og av hvem skeive med innvandrerbakgrunn utsettes for vold. Denne variasjonen henger sammen med familie- og bosituasjon, økonomi, tilgang til sosiale nettverk og kjennskap til hjelpeapparat og andre offentlige systemer. Flyktninger med kort botid er i en særlig utsatt situasjon.

Et sentralt poeng i våre analyser er at vold i nære relasjoner ikke kan forstås uavhengig av vold i andre relasjoner. Dessuten må også ulike former for vold, for eksempel seksuell, fysisk og verbal vold, ses i sammenheng. Alle disse formene for vold kan ta form av homofobisk, transfobisk og rasistisk motivert hatvold. Men både innenfor forskning, politiske satsinger og hjelpetilbud er det en tendens til at volden deles opp og håndteres separat, dels etter hvem som er utøver, og dels etter voldens form. Slike inndelinger kan være både analytisk og politisk hensiktsmessige. Men for skeive med innvandrerbakgrunn gir det lite mening å avgrense vold i nære relasjoner fra andre former for vold.

Kilde: Stubberud, Elisabeth og Helga Eggebø (2020) “Voldsutsatthet blant skeive med innvandrerbakgrunn” i A. Bredal, H. Eggebø, og A. Eriksen (red.) Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, side 107-125.

Kildeartikkelen og bloggteksten er skrevet av Elisabeth Stubberud (gjesteblogger) og Helga Eggebø, som er fast skribent på Maddam.

Om forfatteren

Helga Eggebø

Helga Eggebø

Eg er sosiolog, feminist og friluftsentusiast. Eg skriv gjerne så blekket sprutar om sånt som likestilling eller innvandringspolitikk. Eg bur og arbeider i Bodø i Nordland. Bloggar òg på www.helgaeggebo.no

Visit Website

There are no comments yet, add one below.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*