7 grunner til at (også) Norge trenger en samtykkebasert voldtektslovgiving

September startet ut med en historisk dag her i Danmark. Regjeringen presenterte et lovforslag om å endre voldtektslovgivningen til å bli samtykkebasert. En lov som blir sammenlignet med en like stor seier for likeverd og likestilling som retten til fri abort. Det er på høy tid at også Norge endrer voldtektsbestemmelsen i straffeloven, og anerkjenner voldtekt som det samfunnsproblemet det er.  

Her er noen grunner til hvorfor.

1. Sex uten samtykke = voldtekt

Den første grunnen er kanskje den viktigste. I dag er det dessverre et faktum at den største andelen av voldtektsanmeldelser ender opp med å bli henlagt, og at av tilfellene som “er så heldige” å komme til retten, er det ingen garanti for at utfallet blir en fellende dom. En revidering av dagens voldtektslovverk handler nettopp om å tydeliggjøre at all sex uten samtykke er voldtekt. Det betyr at det ikke lenger er voldtektsofrene som må bevise at de kjempet imot. Det handler om å bevege seg bort fra et system hvor voldtekt er karakterisert ved at det skal være tilstedeværelse av fysisk tvang, trusler eller vold involvert før at det er snakk om voldtekt. Dette er viktig nettopp fordi voldtekt er så mye mer enn dette. All sex skal være frivillig, også i ekteskap og parforhold, og hvis den ikke er det, så skal den kriminaliseres. 

2. Dagens voldtektslovgivning er ikke tilstrekkelig

Når det i Norge i dag anslås at under 50 prosent av alle voldtekter anmeldes, sier det seg selv at det er snakk om store mørketall. Oppklaringsprosenten er lav, og av sakene som blir oppklart er det heller ingen stor sannsynlighet for at sakene ender med domfellelse. Gjeldende rettspraksis i dag er at man tar utgangspunkt i at det foreligger samtykke, med mindre det motsatte kan bevises. Konsekvensen av dette er at voldtektsanmeldelser henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølges som voldtekt. Det er vel ganske åpenbart at en slik tilnærming ikke fanger opp alle former for ufrivillig seksuell omgang?

En samtykkelov kan trolig endre utfallet i saker som åpenbare sovevoldtekter“hun sa ikke klart nok nei” og i saker der klesplagg og kallenavn på sosiale medier idag kan ende med frifinnelse. En endring vil i hvertfall kunne føre til et annet fokus i selve behandlingen av saken. Nettopp ved å understreke at en person ikke er seksuelt tilgjengelig inntil hen sier nei, men heller utilgjengelig inntil det er gitt et samtykke. Den forskjellen er ikke likegyldig. Når man er klar over hvor stort omfanget av voldtekt er, og at langt fra alle voldtektssaker som bør ende med domfellelse gjør det, er det tydelig at rettssystemet ikke fungerer som det skal.

3. “Dagens voldtektslovgivning er tilstrekkelig” 

Flere av motstanderne av en samtykkelov mener at dagens lovgivning er tilstrekkelig, “moden” og god nok som den er, og at den allerede favner all ufrivillig sex og alle tilfeller man ønsker å straffe. Hvordan kan dette være tilfelle hvis man vet at ikke alle voldtekter fanges opp med dagens bestemmelser? Hvis det hadde vært sånn at dagens lovgivning også tar tidligere dommer i betraktning, og derfor allerede tar hensynet til om mangel på frivillighet eller samtykke har funnet sted, er det ikke så rimelig å anta at vi i dag hadde sett både flere anmeldelser, flere på tiltalebenken og færre henleggelser? 

4. Ikke la oss være dårligere enn de andre

Sverige innførte loven i 2018, og allerede året etter kunne man se at antallet fellende voldtektsdommer med 75 prosent det første året. Til og med Danmark har nå skjønt det. Det har også Tyskland. Og Canada. Og Island. Og Belgia. Og Storbritannia. Og Irland. Og Skottland. Og Spania. Nå er det Norges tur. 

5. Fordi det handler om mer enn bare å endre noe lovgivning

Man kan håpe at en samtykkelov i seg selv vil ha en preventiv effekt og føre til færre voldtekter. Men en lov alene kommer selvfølgelig ikke til å løse hele problemet. Men en lov kan noe. En lov sier noe om kultur og ukultur, hva man som samfunn sier er greit og ikke greit. En samtykkelov vil være en kraftfull klargjøring av hva voldtekt er. En felles nasjonal og politisk tilslutning til at det ikke fungerer i dag. Jeg har stor tro på at et samtykkekrav kan gjøre grensen tydeligere for alle, og at dette kan skape positive ringvirkninger på vei mot varig norm- og holdningsendring. I kombinasjon med andre tiltak, som mer snakk om grensesetting, seksualitet og samtykke, både i det offentlig ordskifte, på byen og i seksualundervisningen. Med en samtykkelov er det ikke bare snakk om å sikre at flere voldtektstilfeller strafferettslig kan forfølges, det er snakk om å sette en klar standard for alt annet forebyggende arbeid mot voldtekt.

6. “Må vi skrive kontrakt nå?” og andre avsporinger

Ofte blir debatten sporet av til latterliggjøring der det stilles spørsmål som at innhenting av samtykke omhandler krav om skriftlige kontrakter som skal underskrives, kontroller gjennom apper og filming, bank-id og lapper som skal med i senga. Ikke bare er dette håpløse digresjoner, men det er også ødeleggende og ikke minst ekstremt useriøst. Det eneste samtykke som kreves er en forsikring om at den du har sex med har lyst og deltar frivillig. Altså, et samtykke som ikke har funnet sted vil bevises på samme måte som det i dag bevises at det ikke har vært frivillig. Poenget med en samtykkelov er ikke at det skal stilles mindre krav til bevis og den tiltaltes rettssikkerhet, men snarere at man trenger en lovgivning som favner tilfellene hvor man kan bevise at det var snakk om ufrivillig seksuell omgang, noe dagens lovgivning har vist seg å ikke gjøre. Og som alltid er jo en god huskeregel at hvis man er tvil om det er et samtykke, så la vær. 

Et annet argument som ofte kommer opp når det er snakk om samtykke er påstanden om at det vil bli flere falske anmeldelser og en økt fare for å bli uskyldig dømt, til tross for at flere undersøkelser viser at falske anmeldelser sjelden forekommer. Bevisbyrden skal fremdeles alene løftes av tiltalemyndighetene, og den tiltalte er fremdeles uskyldig til det motsatte er bevist. Men det vi derimot vet forekommer, er det store antallet av voldtekter som ikke anmeldels.

7. Større fokus på offeret? 

Motstanderne av forslaget mener også at en samtykkelov vil føre til at det blir et økt fokus på offeret, og at dette noe man ikke ønsker, da det kan være ubehagelig og vanskelig. Jeg er ikke jurist, men såvidt jeg har forstått blir bevisbyrden med en samtykkelov hverken snudd på hodet eller svekket, slik jeg har sett flere forsvarere påstå. Altså, at hen er nødt til å bevise som fornærmet at hen ikke ga et samtykke. Ved et samtykkekrav vil vel dette trolig fremdeles lede oppmerksomheten mot tiltaltes handlinger, og åpne opp for nye type spørsmål som tiltalte per idag ikke blir spurt inn til, som hvordan man forsikret seg om at personen faktisk hadde lyst? En måte som sannsynligvis vil være med til bedre å definere voldtekt som det det faktisk er – sex uten samtykke. 

Til slutt, med samtykkelov eller ei, vil voldtektssaker alltid være vanskelige og det vil alltid være bevistvil. Ord mot ord og gråsoner. Men om en samtykkelov kan ha en forebyggende, bevisstgjørende og holdningsskapende effekt, og i de tilfeller manglende samtykke kan bevises vil føre til flere riktige domfellelser og rettferdighet for ofrene, er ikke det i seg selv et tilstrekkelig grunnlag for å innføre en slik lov? For én ting er helt sikkert –  

Den som tier samtykker ikke.

Bilde: Unsplash//Paweł Czerwiński

Om forfatteren

Marie Nygaard Sørlien

Marie Nygaard Sørlien

24 år gammel eksilnordmann i København. Feminist, sosialist og idealist. Tar for tiden en master i politisk kommunikasjon.

Visit Website

There are no comments yet, add one below.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*