Siri Black mestrer en hårfin kombinasjon av metaforer, utvetydige budskap og kulturelle og politiske referanser i en viktig låt for år 2020. Låta “Finna Eat” produsert av Vegar Dahl aka DJ Soulbase er en R&B-inspirert låt med vakre pianomelodier og stillhet som virkemiddel.

Heltinneblod i årene

Siri Blacks bakgrunn vil vekke oppsikt for de fleste. Ikke bare er hun tidligere landslagskaptein i basketball, hun er også etterkommere av to nasjonalhelter fra hvert sitt land: den kongelige Bouna Ndiaye i Senegal og Nolsoyar Pall på Færøyene. Kanskje kan det at Black har “blått blod” forklare hennes majestetiske utstråling og tilstedeværelse. Black er feminist og er inspirert av en multikulturell, musikalsk og politisk oppdragelse fra sine foreldre i Bergen. Om Black sier produsent Vegar Dahl: “Dersom 2Pac og Aretha Franklin hadde en datter, ville hun sannsynligvis hørtes ut som Siri Black“. Med sin debut i mars i år er Black en nykommer men har allerede vekket oppsikt, i media, med sin musikkvideo for sangen “Stop Calling” og på P3s Urørt.

Knipseverdig R&B

Som en oppfølger til Blacks rytmiske danselåt “Stop Calling”, som lå på P3s liste over 20 mest spilte låter, er “Finna eat” preget av dempede pianomelodier. Blacks stemme finner naturlig sin plass i sentrum av lydbildet, og gjør seg særlig godt i de dypeste partiene. Låta, også denne produsert av Vegar Dahl, kan lett plasseres i R&B-sjangeren, med knipse-verdige rytmer og en melodi som gir deg lyst til å vugge i bilsetet på en varm sommerdag. 

Men like merkverdig som pianomelodiene og rytmene er partiene der Blacks stemme regjerer med full stillhet i bakgrunnen. Stillheten er særlig virkningsfullt når Black synger “Say they wanna work with me, but only if I give it up. That shit ain’t gonna work with me” og med full stillhet i bakgrunnen så synger: “I’ll just throw my middle finger up!”. Teksten og Blacks stemme kommer, om mulig, enda mer fram her, som gir lytteren rom til ettertanke.

Spillet om frihet

Siri Black mestrer en hårfin kombinasjon av metaforer, rene, tydelige budskap og kulturelle og politiske referanser. Dette er tydelig allerede fra første tone, når Black synger:

“I try to win, but I don’t know if I can

Cause all the rules are written by men

Oh, I just wanna be free”

I de første linjene sammenlignes kampen for likestilling og like rettigheter med et spill som vinnes eller tapes. Men spillet er ikke rettferdig, menn er regelskriverne og blir sannsynligvis også vinnerne. Dette gir klare historiske assosiasjoner til menns makt over lov og rett, kultur og tilgang til goder i samfunnet. Før Siri Black kaster terningen vet hun allerede at reglene jobber imot henne. Det er en slagkraftig start på låta, som konkluderes i en like slagkraftig, men mer utvetydig linje: Oh, I just wanna be free. Alt hun vil er frihet. Uten tyngden av å eksistere i et system som gir noen seieren på gullfat mens noen må stå over kast. Denne sømløse kombinasjonen av metaforer og direkte språk gjør at låta har et urokkelig budskap, samtidig som den spiller på det grunnleggende behovet for å være fri.

Uredd kvinne

“Finna eat” kan beskrives som en kampsang. I en tid som denne, er den sårt trengt. I forbindelse med opprør i USA og globalt knyttet til Black Lives Matter-bevegelsen, har saken blitt overskygget med debatter om hvordan demonstrasjonene bør holdes. “Fredelige” demonstrasjoner etterlyses, samtidig som amerikansk fotballspiller Colin Kaepernick fortsatt ikke er tilbake på fotballbanen etter at han knelte under den amerikanske nasjonalsangen, på tross av at NFL nå mener han hadde sin fulle rett. Man får lett assosiasjoner til den svært ulike måten Martin Luther King og Malcolm X blir omtalt, på tross av at de begge gjorde viktige antirasistiske bidrag. Det er også en klar fellesnevner mellom de antirasistiske bidragene i historien som løftes fram at bidragene ble gjort på “riktig” måte. Disse skikkelsene er ofte også melaninrike menn. At disse måtene å gjøre anitrasistiske bidrag på er de “riktige” avgjøres av den hvite befolkningen. 

Denne låta kan sees som et viktig bidrag i debatten, med tekstlinjer som “burn down the f***ing patriarchy” og “I’ll just throw my middle finger up!”. Ikke minst når Black synger at hvis hun blir kastet til ulvene kommer hun tilbake som leder av ulveflokken. Black beskriver seg selv som en “game changer” og synger at hvis hun ikke får en plass “rundt bordet” tar hun med sin egen stol. Disse tekstlinjene gir et samlet bilde av en ung kvinne som ikke er redd for å lede, ta eierskap eller vise motstand på den “gale” måten. Motstand mot et system som hindrer henne fra å være fri og som kaster henne til ulvene mens det gjør andre til vinnere. 

Gjennom historien har vi sett at musikk kan være et avgjørende virkemiddel for å skape ekte forandring i samfunnet. Musikk kan også være en trøst. Noe mennesker kan samles rundt i en krevende tid. Noe som beskriver en tidsperiode så på en prikk at når du hører musikken flere år senere er det som om tiden står stille. Et sterkt budskap, vakre melodier og en tekst som er både poetisk og politisk gjør dette til en sang som vil være utrolig viktig denne sommeren. Under folkesorgen etter terroren i 2011 sang vi “Some die young” av Laleh. Under motstanden mot den amerikanske presidentens kvinnehat sang vi “Quiet” av MILCK. “Finna eat” kan være den sangen for oss, nå. Når vi tenker tilbake på denne perioden om ti år, kan det være denne låta vi husker, den som ga oss trøst og den som bidro til å skape ekte forandring. Når jeg hører Siri Black synge, er det denne framtiden jeg håper på for oss alle. Vi vil ha frihet. Vi er sultne.

Foto: Vegar Dahl aka DJ Soulbase