Den nye portvokteren til demokratiet

Den siste tiden har vist oss at ikke bare kan et møte erstattes av en epost, men en flyreise kan erstattes av et Zoom-møte. Samtalen om «den nye normalen» er i gang, men den stiller oss overfor nye utfordringer knyttet til likestilling og lik tilgang til deltagelse.  

Sjelden, om noen gang har kommunikasjonsteknologi vært viktigere enn de siste månedene. Kontorfellesskap har blitt en Teams-chat og pub-quizen en livestream på Facebook. Tidligere denne måneden ble den største digitale konsultasjonen på miljø i FN-regi gjennomført, og flere internasjonale møtepunkt erstattes av digitale løsninger. Selv om vi nå opplever en sakte, og etterlengta, gjenåpning, blir det samtidig stadig tydeligere at det er lenge til verden går tilbake til normalen, om den i det hele tatt gjør det.

Selv om vi nå opplever en sakte, og etterlengta, gjenåpning, blir det samtidig stadig tydeligere at det er lenge til verden går tilbake til normalen, om den i det hele tatt gjør det.

Flytrafikken må ned hvis vi skal ha sjanse til å unngå katastrofale klimaendringer, og øvelsen vi nå har fått i å finne alternative løsninger vil være et viktig bidrag til dette. Samtidig bringer denne nye hverdagen med seg nye utfordringer. Bortimot over natta ble tilgangen til datamaskin/smarttelefon og internett den viktigste portvokteren for adgang til beslutningsprosesser. Hvorvidt du har tilgang til en datamaskin eller en smarttelefon, og ikke minst båndbredden din avgjør om stemmen din blir hørt.

Bortimot over natta ble tilgangen til datamaskin/smarttelefon og internett den viktigste portvokteren for adgang til beslutningsprosesser.

Denne utviklingen er et demokratisk problem, særlig siden adgangen til internett følger de samme skillelinjene som maktstrukturene i verden for øvrig: de som har minst makt fra før har også dårligst tilgang til internett. For eksempel har 327 millioner færre kvinner enn menn har tilgang til en smarttelefon og gjennom det internett.

327 millioner færre kvinner enn menn har tilgang til en smarttelefon og gjennom det internett.

Det bør ikke komme som noen overraskelse at fibernettet er dårligere utbygd på landsbygda i det globale sør enn i sentrale strøk i rike land. Samtidig er mye av den teknologien vi nå baserer det meste av arbeidet vårt på utviklet for nettopp den båndbredden vi nyter godt av her i de sentrale strøka i rike land, og for mange er det fullstendig urealistisk å skulle ha videoen på og samtidig skulle bli hørt i et Skypemøte med flere deltagere.

Ofte er prosesser også lagt opp basert på at alle har tilgang til oppdatert teknologi, kan installere ny programvare og ikke minst kan jobbe fra en datamaskin.

Ofte er prosesser også lagt opp basert på at alle har tilgang til oppdatert teknologi, kan installere ny programvare og ikke minst kan jobbe fra en datamaskin. Dette er langt fra virkeligheten for mange. For de som har en smarttelefon er dette ofte det eneste arbeidsverktøyet, og mobilnettet deres eneste tilgang til internett. Mange steder er tilgang til internett over mobilnettet også kostbart, og blir en viktig barriere for aktivister som ikke har en rik organisasjon i ryggen.

Mange steder er tilgang til internett over mobilnettet også kostbart, og blir en viktig barriere for aktivister som ikke har en rik organisasjon i ryggen.

Dette teknologigapet er alvorlig, ikke bare fordi det undergraver muligheten til å delta i demokratiske prosesser, men også fordi vi alle går glipp av viktige perspektiv som kunne gitt oss bedre løsninger. Over mange år har vi jobbet fram mer inkluderende internasjonale prosesser gjennom reisestøtte, kvotering og andre tiltak. Så lenge en vaksine ikke er på plass må vi finne andre løsninger. Vi må ta teknologigapet på alvor, og både tilpasse verktøy og prosesser, og bidra til å løfte de som henger etter blant annet gjennom å prioritere infrastruktur og kommunikasjonsverktøy.

Den «nye normalen» kan ikke bli en Teamschat for bare de rikeste mennene som bor sentralt i verden.

Fotokreditt: SmartphonesLisa Risager 

Om forfatteren

Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Ingrid (f.1988) er ei Oslofisert bygdejente som alltid har minst ett prosjekt på gang. Hun har et hjerte som brenner for internasjonal solidaritet, men er langt ifra fremmed for hverdagsfeminismen.

Visit Website

There are no comments yet, add one below.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*