I morgen tirsdag skal Stortinget behandle en rekke forslag til endringer i bioteknologiloven. Rødts kommer til å stemme for forslagene om tidlig ultralyd og ikkeinvasiv fosterdiagnostikk (NIPT), i tråd med politikk vedtatt på landsmøtet i 2017. Vi er glade for at disse forslagene ser ut til å få flertall, og ser på dette som en stor kvinnepolitisk seier. For oss i Rødt er det viktig å ha tillit til kvinner, og at den gravide kvinnen, som er den som skal leve med valget, får mest og best mulig informasjon om svangerskapet, før hun bestemmer om hun vil fullføre eller avslutte det.

Med forankring i en uttalelse fra landsstyret i 2018, vil vi stemme mot forslaget som ligger på bordet når det kommer til eggdonasjon. Det er det flere grunner til, sett fra et kvinnepolitisk perspektiv.

For det første er det det medisinske aspektet. Det er gjort veldig få studier om eggdonasjon generelt, og det finnes spesielt alt for lite kunnskap om langtidsbivirkninger for donor. Uthenting av egg – det være seg til prøverørsbehandling eller eggdonasjon – er en omfattende prosess som innebærer flere uker med hormonbehandling i forkant, i tillegg til det kirurgiske inngrepet som er selve uthentingen. Dette er ei stor påkjenning for kroppen, og fører til en viss risiko for den det utføres på. Dette mener vi utgjør grunnlaget for at det ikke er mulig eller hensiktsmessig å kalle legalisering av eggdonasjon for et likestillingsgrep eller -løft.

Vi mener eggdonasjon gjør spørsmålet om kompensasjon til et klart klassespørsmål.

Et annet aspekt ved det foreliggende forslaget som er problematisk er dette som angår kompensasjon for donasjon av egg. Det legges opp til at regjeringa skal finne et nivå på kompensasjonen som reflekterer donors belastning og tidsbruk. FrP har foreslått at den skal være 10.000 kroner, SV ønsker seg en mer «symbolsk sum», men peker samtidig mot nabolandene hvor eggdonasjon er tillatt. I Danmark er kompensasjonen på ca 10.000 NOK. Dette mener vi gjør spørsmålet om kompensasjon til et klart klassespørsmål. Vi vil kunne ende i en situasjon hvor kompensasjonen blir så høy at det blir svært vanskelig for kvinner med lav eller ingen inntekt å si nei. Dette skaper også nok en situasjon hvor kvinnekroppen er til salg og tingliggjort, som ved f.eks porno og surrogati.

Det handler om å beskytte de mest marginaliserte kvinnene i samfunnet, og hindre at unge og ikke fullt så unge kvinner blir satt under et økonomisk og sosialt press til å selge eggene sine

Alt i alt handler dette spørsmålet om kvinners reelle rett og mulighet til selvbestemmelse over egen kropp og eget liv. Det ligger fortsatt som et viktig premiss for kvinnens rolle i samfunnet at hun skal ønske å få barn. Å åpne for kommersiell eggdonasjon vil kunne forsterke dette premisset. Vi ønsker et samfunn der kvinner skal stå fritt til å velge både yrke, utdanning og familieform uten å møte eller bli hindra av ferdigdefinerte oppfatninger av hva det vil si å være «vellykka som kvinne». Det handler om å beskytte de mest marginaliserte kvinnene i samfunnet, og hindre at unge og ikke fullt så unge kvinner blir satt under et økonomisk og sosialt press til å selge eggene sine.  Det handler også om å holde døra igjen for en kapitalsterk fertilitetsindustri som har store økonomiske interesser av å åpne for kommersiell eggdonasjon.

Nora Uvsbakk, leder, kvinnepolitisk utvalg i Rødt