I fjor var det 125 år siden Emma Goldman ble født. Emma Goldman var kjent som en av de første kvinnelige anarkister som tok oppgjør med kapitalismen, frihet for kvinner over egne kropper og for frihet i samfunnet.

Regissøren Elise Tunstrøm fra P.A.C.- Performing Art Collective har satt opp digital forestillingen Agitatoren som skal spilles mellom 04. og 09. Juni. Dette er et teaterstykke som tar for første gang oversettelsen av noen av Emma Goldmans tekster. Teaterstykket kontekstualiseres slik «Vi er i krisetid – denne krisen har eksistert lenger enn pandemien vi befinner oss i – og vi trenger å tenke høyt om en annerledes verden. Med utgangspunkt i Emma Goldmans tekster om anarkismen skal vi jakte på inspirasjon til å forandre hverdagen. Samt å forstå vår egen tilværelse og hva det vil si å finne noe nytt.»

Tunstrøm forklarer hvordan hun ble kjent med Emma Goldman og hva er hennes motivasjon for å sette opp teaterstykket «Jeg leste Goldmans selvbiografi når jeg var tenåring og fant mye inspirasjon og mot i hennes tekster. I voksen alder har jeg lest mer av hennes politiske tekster og essays, og da blitt overrasket over hvor aktuelle de fortsatt er. Hun beskriver mennesker og systemene vi omgir oss med på en måte som er veldig spennende og presenterer en kamp for frigjøring som sentrerer seg rundt menneskets potensiale til å leve kreative og vakre liv. Dette gjennom en frigjøring av oss alle, hvor fellesskapet og individet harmoniserer på en måte hvor de ivaretar hverandre og styrker hverandre.

Grunnen til at jeg vil gjøre dette som et teaterstykke er at jeg synes det er spennende å utforske den eksplisitt politiske teksten gjennom scenekunst. I teateret har vi mulighet til å lage egne små verdener som kan åpne opp refleksjonsrrom og muligheter for å tenke mer åpent. Noe jeg som politisk scenekunstner synes er viktig å ta i bruk.  I tillegg er det noe med hvordan Goldman knytter politikken sin opp til det levde livet, som gjør at det er veldig spennende å dykke ned i.»

Livet til en revolusjonær kvinne

I Norge er verken Emma Goldman eller hennes arbeid så veldig kjent. Hun var opprinnelig fra Kaunas (Litauen), men flyttet til USA og der bodde hun i lange perioder før hun ble sendt til eksil til Russland. Heldigvis har vi nå mulighet til å bli kjent med hennes verden og tankegang, som i sin tid viste en ny retning innen feminisme og innen anarkisme.

Hun talte mot å søke kvinnefrigjøring gjennom deltakelse i valgavstemninger og ble etterhvert ansett som en av verdens farligste kvinner.

Hennes taler og tekster var engasjerende og direkte, hun reiste også en del i Europa for å vise solidaritet og støtte til forskjellige historiske episoder hvor anarkistene forsøkte å kjempe mot kapitalen og fascismen.

Hennes lidenskapelig og engasjerende skrivestil gjenspeilet godt hennes politisk involvering. 14. Mai i år minnet vi 80 år siden hun døde, og verden over er det mange som husker henne som Rød Emma. Gjennom hennes skribentarbeid, har vi fått mange gode refleksjoner over hvordan kan vi befri oss fra kapitalismes og statens undertrykkelse. Ofte snakker vi med tung alvor når vi ønsker å tenke oss utformingen av ny hverdag. Drømmene kan ofte være uoversiktlige og det er ikke alltid vi vet hvordan skal vi organisere oss for å kunne oppnå dem.

Hvis jeg ikke kan danse, det er ikke min revolusjon!

Regissøren Elise Tunstrøm har klare ideer på grunnene til at Emma Goldmans arbeid er like aktuell for feministene i dag: «Jeg tenker feminister i dag kan lære noe av kompromissløsheten til Emma, at vi ikke må fortsette å godta halvveis seiere og kompromisser. Slik jeg leser henne er det mye av den personlige undertrykkelsen, solidariteten og empatien for andre som driver henne. Jeg tror om vi skal klare å holde på en kompromissløshet og en kampvilje så er det viktig å forsette å snakke ut, dele historier om undertrykking, lytte til hverandre og tenke høyt om hvordan livet kan og burde være.»

Emma Goldmans budskapet var tydelig og tåler tidenes tann. I hennes bok Living my Life (1931), forteller hun om en hendelse som var grunnlaget til en av hennes mest kjente sitater. Hun forteller at i festene, hun var en av de mest utrørende. En kveld, en fetter av Sasha, som var navnet til hennes partner Alexander Beckmann, ville snakke med henne. Med en alvorlig minne, hvor Emma trodde at han skulle annonsere dødsfallet til en kamerat, hvisket han til henne at den anarkistiske bevegelsen trengte ikke en urostifter som danset. I hvert fall ikke så hensynsløs. Det var uverdig for en som skulle bli en stemme i den anarkistiske bevegelsen. Han mente at Emmas useriøsitet skulle bare skade anarkismes hensikten og saken.

Emma ble rasende på guttens kommentar. Hun svarte at han måtte bry seg om sine egne saker. Hun var lei av å måtte bli konfrontert med anarkismes hensikten.

Så forteller hun:

Jeg trodde ikke at en sak som sto for et vakkert ideal, for anarkisme, for løslatelse og frihet fra sosiale pakter og fordommer, skulle kreve fornektelse av liv og glede. Jeg insisterte på at vår sak ikke kunne forvente at jeg skulle bli nonne, og at bevegelsen ikke ville bli omgjort til et kloster. Hvis det betydde det, ville jeg ikke være en del av det. Jeg vil ha frihet, retten til selvuttrykk, alles rett til vakre, strålende ting. Anarkismen betydde det for meg, og jeg ville leve det til tross for hele verden – fengsler, forfølgelse, alt. Ja, selv til tross for fordømmelsen av mine nærmeste kamerater, ville jeg leve mitt vakre ideal.

Denne episoden er blitt oppsummert i den kjente setningen «If I can’t dance to it, it is not my revolution». En påminnelse om å ha håp og glede på tross av vanskeligheter. Det er ikke uten grunn at vi må huske og bli bedre kjent med hennes verk gjennom Agitatoren.

Velkommen til Agitatoren, den digitale forestillingen av og med: Elise Tunstrøm, Minni Mertens, Sunniva Prytz Sandnes, Jenny Berger Myhre og Jonas Røyeng!

Hennes arbeid og aktivisme var stor, og her kan dere finne noen av hennes viktigste bidrag i form av bøker:

Anarchism and Other Essays. New York: Mother Earth Publishing Association, 1910.

The Social Significance of the Modern Drama. Boston: Gorham Press, 1914.

My Disillusionment in Russia. Garden City, New York: Doubleday, Page and Co., 1923.

My Further Disillusionment in Russia. Garden City, New York: Doubleday, Page and Co., 1924.

Living My Life. New York: Knopf, 1931.

Hovedbilde: Skjermbilde av promovideon til Agitator. På bildet ser man Emma Goldman i svart-hvitt bak skuespiller Minni Katina Mertens.