Rødt kort til UEFA

VM-kvalifiseringskamper, Europaligaen og nasjonale ligaer er utsatt på ubestemt tid. Tokyo-OL flyttes til neste sommer, og det samme gjør fotball-EM for menn. Det er forståelig at koronapandemien har ført til store endringer også i fotballkalenderen. Men hvorfor må utsettelsen av herrenes fotball-EM få konsekvenser for kvinnenes EM-sluttspill som i utgangspunktet skulle blitt spilt sommeren 2021? 

Det er ikke bare stang ut. Det er langt bak mål.
Denne beslutningen er et nederlag som er større enn bare noen justeringer i kalenderen. 

For en måneds tid siden kom nyheten om at herrenes europamesterskap i fotball blir utsatt til 2021 på grunn av koronaviruset. Mesterskapet skal nå bli arrangert fra 11. juni til 11. juli 2021. Problemet er at sommeren neste år allerede hadde et mesterskap på planen: fotball-EM i England for kvinner skulle gå av stabelen 7. juli  til 1. august samme sommer.

Beskjeden om flytting av mesterskapet for kvinner til 2022 er foreløpig ikke offisielt bekreftet av UEFA, men blant andre det danske fotballforbundet hevder at det planlagte sluttspillet flyttes et helt år frem.

Mesterskap er den fremste arenaen for å fremme kvinnefotballen

Et mesterskap er fotball. Det er fest. Og det er profilering. Det handler ikke kun om muligheten til å kjempe om medaljer, heder og ære. Sammen med gode sportslige resultater handler det om å skape så mye oppmerksomhet som mulig rundt landslagene og kvinnefotballen som merkevare. Dette er en målrettet profilbygging som det ligger en knallhard og mangeårig innsats bak. 

Ikke bare er det sportslig uheldig at det kommer til å gå tre år mellom kvinnenes mesterskap, men det er også synd for det økte interessen for kvinnefotball, som man virkelig så blomstre under fjorårets VM i Frankrike. Kvinnefotballen er i en oppsving, både i popularitet og kommersielt. Mesterskap skaper ringvirkninger i de nasjonale seriene, og det blir investert mer enn noen gang tidligere. Publikumsrekorder og økte seertall. Flere norske utenlandsproffer og flere europeiske toppligaer prioriteres i beste sendetid på TV. 

Fremdeles en lang vei å gå

Til tross for økt interesse de siste årene, er det ingen hemmelighet at likestillingen i fotballverden har en lang vei å gå. Fotballen er fremdeles preget av en svært maskulin, heteronormativ kultur, med store forskjeller mellom kjønnene. Det handler om mulighetene og forutsetningene til å bli bedre. Dette henger sammen med økonomiske forhold i klubber og ligaer, og antall sponsorer og samarbeidsavtaler. Lønninger og spillerutvikling i toppfotballen. Til og med når det er snakk om størrelsen på premiepotten i mesterskap, er det noen hundre millioner i forskjell. Et annet problem er holdninger, motstand og mangel på respekt, som fremdeles eksisterer selv 100 år etter norske fotballjenter spilte sin første kamp – som når eldre menn bestemmer at fotballjenter skal spille i hvite, korte, gjennomsiktige shortser er et godt eksempel på.

På vei fremover i Norge?

Norge har lenge vært et foregangsland i utviklingen av kvinnefotball internasjonalt. Dette viser også den banebrytende likelønnsavtalen mellom de norske landslagene. Det virket også lovende da fotballforbundet med president Terje Svendsen i spissen i forlengelse av spekulasjonene rundt flytting av herre-EM sendte en offisiell henvendelse til UEFA-president Aleksander Čeferin, med en sterk oppfordring om at at begge mesterskapene burde avvikles i 2021.    

Derfor er det spesielt synd å se at UEFA likevel beslutter å nedprioritere kvinnene. 

For det er liten tvil om at et nytt mesterskap neste år som planlagt vil gjøre det mye enklere å holde trykket oppe rundt verdens beste ballsparkere.

Derfor er det spesielt synd å se at UEFA (det europeiske fotballforbundet) likevel beslutter å nedprioritere kvinnene. 

UEFA hadde sjansen

Den 3. mars, under den 44. UEFA-kongressen i Amsterdam, la Čeferin i talen sin selv særlig vekt på hvor viktig det kommende EM-sluttspillet er:“UEFA successes were also providing the opportunity to invest in women’s football with UEFA Women’s EURO 2021 in England offering a “wonderful opportunity” (…) We must make this competition a benchmark, a watershed moment in football’s development. To inspire millions of girls who dream of becoming tomorrow’s top players, referees or coaches”.

Presidenten beskrev hvilken gylden mulighet mesterskapet er for å ta kvinnefotballen på alvor, og forklarte hvordan mesterskapet kan være et vendepunkt – ja, som han sa, rett og slett: starten på en ny standard i utviklingen til fotballen. Det høres jo veldig bra ut! Men – vent? Čeferin, UEFA og resten av fotballens overherrer representert gjennom alle de nasjonale fotballforbundene, hvorfor tas beslutning om å flytte mesterskapet et helt år bare noen uker senere?

Er det ikke nettopp nå, når mesterskap skal utsettes og flyttes på, at UEFA og 55 medlemsland har mulighet til å vise at de virkelig har lyst til å sette en ny standard for fotballens utvikling?

Hvordan kan denne tilsynelatende hyllesten komme noen uker før avgjørelsen om å bortprioritere kvinnene til fordel for herre-EM? Er det ikke nettopp nå, når mesterskap skal utsettes og flyttes på, at UEFA og 55 medlemsland har mulighet til å vise at de virkelig har lyst til å sette en ny standard for fotballens utvikling?

Jeg kunne ikke vært mer enig med fotballekspert Mina Finstad Berg som skriver på fotballbloggen sin på TV2 at “Uansett hvilke løfter som blir gitt eller hvilke retoriske finesser man kan varte opp med for å argumentere for en slik utsettelse vil det signalet man sender ut være at kvinnene nok en gang må vike. At deres mesterskap ikke er like viktig som herrenes mesterskap”.

Burde vært mulig å arrangere to mesterskap samme sommer

Flere fotballeksperter og landslagstrenere uttrykte bekymring rundt at to europamesterskap som arrangeres samtidig vil bety at kvinnenes EM-sluttspill vil havne i skyggen av mennenes. Her er jeg også enig med Finstad Bergs tanker om at to mesterskap vil bety en ekstra stor fotballfest. Fordi er det ikke det hundretusenvis av brakkesyke fotballfans hadde trengt nå – en historisk fotballsommer uten like? Noe å se fram til og glede seg til neste år? Noe som kan samle en fotballbefolkning til blod, svette og tårer?

Nok et urettferdig tap for kvinnefotballen

Det fotballifiserte samfunnet trenger demaskulinisering. Når løftene nok en gang blir tomme blir mesterskapsdiskusjoner til kjønnskamp. Avgjørelsen om å flytte mesterskapet viser at UEFA og Europas fotballtopper burde ha kommet mye lenger i sitt arbeid med kampen for like vilkår mellom menn og kvinner. Like vilkår handler nettopp ikke bare om penger og bevilgninger, det handler om prioriteringer og vilje. Det handler nemlig om å rettferdiggjøre kvinnefotballens plass i fotballfamilien. 

Jeg håper UEFA og medlemsnasjonene tar et nytt telefonmøte og tenker seg ordentlig godt om før beskjeden offisielt bekreftes. Å utsette det kommende europamesterskapet er et idrettspolitisk spørsmål som handler om å gjøre det enda vanskeligere for et satsningsområde som i det minste sies å være en prioritering. Det er snakk om å tukle med kvinnefotballens posisjon i tiden fremover.

Og et siste spørsmål Čeferin – hva hadde vært scenario dersom det var omvendt? Hadde du flyttet et planlagt herremesterskap et helt år til fordel for en kvinnemesterskap?

 

Illustrasjonsbilde: Unsplash/Jefferey F Lin

Om forfatteren

Marie Nygaard Sørlien

Marie Nygaard Sørlien

24 år gammel eksilnordmann i København. Feminist, pasifist og idealist. Tar for tiden en master i politisk kommunikasjon. Favoritt tv-programmet er Debatten. Ellers interessert i maktteori, fotball og mat!

Visit Website

There are no comments yet, add one below.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*