Av: Hasti Hamidi, Umar Ashraf, Guro Sibeko, Lene Auestad, Luca Dalen Espseth, Axel Fjeld, Fakhra Salimi, Thomas Hylland Eriksen, Sofia Rana, Pia Maria Roll, Sonia Muñoz Llort, Elisabeth Stubberud, Sandra Fylkesnes, Linn W. Firdaous Nikkerud, Waad Althib Awad Alrady, Priyangika Samanthie, Stina Ihle Amankwah og Begard Reza.

Nei, muslimer er ingen «smittekilde». Og nei, kritikk av skolebøker er ikke «sensur». Vi bør samles framfor å splittes. Julefred til Norge!

Det er nok nå. Vi trenger ikke flere falske nyheter om muslimer som ødelegger julen i Seljord. Vi behøver ikke politikere og nettkrigere som igjen hiver seg på usanne saker om minoriteter for å sikre seg flere «likes».

Det vi trenger i 2020, er snarere mer samling og mindre splittelse. Derfor dette oppropet.

Vi som undertegner er både muslimer, kristne, humanetikere og ateister – eller så har vi andre livssyn. Vi er både heterofile og vi er personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen definerer seg som nordmenn, andre som verdensborgere – atter andre som flerkulturelle.

Vårt ønske om samling lanseres nå i julen og på kanten av et nytt år. I går begynte den åtte dager lange feiring av hanukka, den jødiske lysfesten. Og i morgen begynner den kristne julefeiringen. Så går vi inn i et nytt år og et nytt tiår. Det er på tide å samles nå.

I tiåret vi har lagt bak oss har vi hatt flere gode forbilder og bevegelser. La oss ta disse med oss inn i det neste. La oss fortsette å gi plass til de Skamløse som bidrar til å nyansere utfordringer, snarere enn å «etnifisere» dem. La oss ta med oss bevisstgjøringen #Metoo har gitt oss og legge fra oss frykten for at likestillingen har gått for langt. La oss ta med oss det tydelige budskapet vi hadde etter 22. juli, mer kjærlighet!, og begrave hatet fra terroristens manifest.

La oss lytte til ungdommene og ikke peke dem ut som kriminelle. La oss ikke normalisere hatretorikk og rasisme – troll sprekker ikke i sola, de formerer seg. La oss løfte frem organisasjoner med mål om et inkluderende Norge: fritt for rasisme, islamofobi, antisemittisme, transfobi og homofobi.

Vi har to ønsker for det nye året. Derfor dette oppropet.

Vårt første nyttårsønske for 2020 er at vi skal få færre usanne framstillinger av idealisters arbeid. Slik som i høst skjedde med legen Mina Adampour, som i femten år har jobbet mot rasisme. Etter skolestart i høst fikk hun en rekke henvendelser fra mødre med syrisk bakgrunn, siden de reagerte på hvordan Syria ble framstilt i deres barns skolebøker. I 2. og 4. klasse i barneskolen brukes selektive utdrag fra barneboka «Sitronlimonaden» (2010). I 4. klasse får elevene dermed lese om «dumme mamma» fra Syria med hijab, og de bes i skoleboka om å lære seg dette arabiske ordet.

Etter at Adampour sendte en epost til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for å få deres vurdering av enkelte passasjer i skolebøkene, ble hun utsatt for en rekke sterke anklager fra leder i Litteraturutvalget i Norsk PEN. Lederen skriver at Adampour bidrar til «sensur». At hennes engasjement er en «kampanje» som gir «like stor grunn til bekymring» som ytringsfrihetstrusselen fra regimer i Midtøsten. Ironisk nok ser dette ut som atter et forsøk på å kneble en persons ytringsfrihet i ytringsfrihetens navn. Adampour sin kritikk av boka samsvarer dessuten med det som kommer fram i forskningen på boka.

Debattredaktør i Stavanger Aftenblad, Solveig G. Sandelson skriver at «Sjølvaste Norsk PEN går i identitetsfella og ropar til Adampour at du forstår oss ikkje, difor treng vi ikkje lytta til di stemme. Krenka snur dei baksida til, og drar ironisk nok krenkekortet mot Adampour”. Likevel fortsetter Nettavisen usant å hevde at det er kommet «rasisme-anklager mot forfatter av barneboken».

Men istedenfor å fortsette en kulturkrig i mediene på uriktige premisser, foreslår vi at Norsk PEN tar initiativ til et forsoningsmøte med Adampour. Og det gjerne i løpet av høytiden, innen vi trer inn i et nytt tiår. Julefred og gode nyttårsønsker!

Vårt andre nyttårsønske for 2020 er at vi skal få færre usanne framstillinger og anklager mot landets 200.000 muslimer. I november skrev Kjetil Rolness i Minerva at norske muslimer er selveste «smittekilden» til jødehatet i Norge. Denne anklagen mot norske muslimer, at de er selveste «smittekilden» til det norske jødehatet, ble ukritisk videreført i Aftenposten, og det av deres egen journalist.

Men nei, landets muslimer er ingen «smittekilde», fordi muslimer er ikke en sykdom!

Jødehatet var utbredt i Norge lenge før det var muslimer her. Dette har både Marte Michelet og Bjørn Westlie vist. En rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi, 2015) viser at muslimske innvandrere snarere har mindre skepsis (11–19 %) til personer av jødisk tro enn nordmenn flest (24 %). Rapporten spesifiserer også at: «Blant innvandrere fra muslimske land og norskfødte barn av innvandrere, er det færrest som er skeptiske til jøder.»

Mens en annen rapport fra Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) viser at det er likt nivå av antisemittisme hos muslimske nordmenn som i befolkninga forøvrig. Dette løftes frem av Dag Herbjørnsrud i Utrop-artikkelen: «Muslimer er ikke mer antisemittiske enn andre nordmenn». HL-senteres rapport viser også, interessant nok, at de med mest fordommer mot jøder også har mest fordommer mot muslimer. Og, HL-rapporten viser at norske jøder er de i Norge som har minst fordommer mot muslimer.

Minoriteter blir gang på gang satt opp mot hverandre av sentrale aktører med god hjelp av norske nettaviser. I det seneste settes en minoritet opp mot majoriteten og anklages for å ødelegge den kristne julen. Slik polariserende retorikk, basert på uriktig faktagrunnlag og fremmet i norske nettaviser, vil ikke minske antisemittisme, muslimhat eller rasisme. Snarere vil promotering av slik retorikk være med på å øke motsetningene i Norge.

De ovenfornevnte rapportene burde gi oss håp for det kommende tiåret. For tallene viser at vi i Norge, lettere enn vi er blitt fortalt av norske nettaviser, kan stå sammen mot både islamofobi og antisemittisme – samtidig. Som Mohamed Abdi konkluderte: «Kampen mot rasisme og antisemittisme er ikke en kulturkrig, men en demokratisk kamp for alles menneskeverd.» Sannheten er at det kun er noen få som tjener på polarisering og falske motsetninger. De fleste av oss taper på at reelle fakta skjules.

Det gir håp når en av Europas fremste forskere på fordommer og diskriminering, Christopher Bratt ved University of Kent, opplyser at han nå skal kvalitetssjekke HL-senterets rapport. Han viser noe vi har savnet i Norge: At forskere tar minoriteters stemmer på alvor.

Vi foreslår at Holocaustsenteret, som er «opprettet for å ivareta minoriteter», nå dementerer at norske muslimer er Norges største  antisemittiske «smittekilde», slik flere norske medier ukritisk påstår. Vi foreslår også at Aftenposten gjør det tydelig at de tar avstand fra deres videreføring av beskrivelsen av muslimer som «smittekilde».

Underskriverne av dette oppropet ønsker fredfulle høytider og et riktig godt nytt år – med en oppfordring om et mer samlende Norge i neste tiår.