Livsfarlige likes

NRK har nylig avdekket et hemmelig nettverk på Instagram, der hundrevis av norske, unge jenter med ulike psykiske problemer deler sine mørkeste tanker og bevis på alle de skadelige handlingene de gjør mot seg selv – inkludert selvmordsforsøk. Så langt har 15 av jentene i dette nettverket tatt sitt eget liv. 

I nettverket finner ungjentene sårt tiltrengt støtte og trøst fra andre som vet akkurat hvordan de har det, men også livsfarlig inspirasjon. Om hvordan man skjuler kutt. Hvordan gå mest mulig ned i vekt. Hvordan ta livet sitt mest effektivt. Selvskadingshandlinger sprer seg og etter et selvmord innad i nettverket kommer det som oftest flere. Disse jentene stoler ikke på helsevesenet, og det er ikke lov å varsle utenforstående om det som foregår på hverandres profiler – uansett hvor alvorlig det er. You snitch, you die.

En 22 år gammel jente fra Bergen gjør likevel nettopp det.  Hun var tidligere syk og aktiv i nettverket, men nå er hun blitt livvakt. For den jobben er det ingen voksne som tar der inne på nettverket. Det er et enormt ansvar å sitte med som en helt vanlig ung kvinne, og hun tenker alltid at hun burde gjort mer. Som NRK skriver: For Ingebjørg er alene og kan ikke redde alle. Hun klarer ikke å stoppe eller hjelpe alle som trenger det.

Sånn kan det bare ikke være. Disse jentene trenger hjelp umiddelbart og de trenger hjelpen der de er; på nettet. 

På gårsdagens Debatten ble det ganske tydelig at hjelpeapparatet disse jentene er avhengige av, ikke klarer å gi dem den hjelpen de trenger. Systemet klarer ikke redde dem og politikerne som skal utforme det har ikke en gang visst om at unge, alvorlig syke jenter finner sammen på sosiale medier på denne måten. Nå er flere politikere på banen og krever strakstiltak.  Det er bra. Men det er også helt tydelig at enkelt tilgjengelige lavterskeltilbud for unge med vanlige psykiske sykdommer som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading er skrikende nødvendig. For mange av disse jentene kunne kanskje ha blitt reddet om de ble plukket opp tidligere. Når de allerede har blitt så syke at de har mistet all tiltro til psykologer, helsepersonell, barnevern og andre som kunne hjulpet dem, er det så altfor ofte for sent. Dessuten må den digitale kompetansen til alle som jobber med disse ungdommene bedres betraktelig, og behandlerne må inn i nettverkene og hjelpe derfra.

Jeg var en gang i faresonen for å bli en av disse jentene. Jeg slet med depresjon, tendenser til selvskading og hadde i de vanskeligste tidene selvmordstanker. Heldigvis prøvde jeg aldri. Jeg fant trøst i blogger skrevet av andre som hadde det som meg, men jeg fikk også profesjonell hjelp som fungerte. Jeg kom meg ut av det. Men jeg lurer på hva som hadde skjedd om jeg slet hardere og var yngre da det sto på som verst. Hadde det funnes Instagram den gangen, hadde jeg kanskje vært en del av nettverket selv.

 

Illustrasjonsfoto: Foto med Creative Commons CC0-lisens, fra bildetjenesten pxhere.

Om forfatteren

Karen Golmen

Karen Golmen

Odelsjente fra Nordmøre som har gjort Osloboer og byråkrat av meg. Feminist siden barneskolen og radikalisert i studietida. Liker bøker, politikk, katter og kaffe, og klarer sjelden å holde meg unna verv. Er håpløst avhengig av de fleste sosiale medier. Sånn ellers lykkelig samboer i blokk på Stovner med mannlig medfeminist som liker å bake.

Visit Website

Comments are closed.