I det siste har flere av nyhetsartiklene som har blitt publisert om Brasil i norske medier vært alarmerende. Bare den siste uken har Norge trukket seg fra Amazonasfondet, og deretter blitt anklaget av Jair Bolsonaro for å sponse hvaldrap.  Bolsonaro er en mann som er kjent for sine “sitatvennlige utsagn”, og som en «mano duro» – den sterke hånd, som har gitt mange løfter til det brasilianske folk. For to uker siden svarte han på et spørsmål som handlet om hvordan man kan løse klimaendringene, ved å si at folk kan gå på do annenhver dag istedenfor hver dag. Dette er ingen spøk, dette er mannen som har ansvar for skogen som er kjent som verdens lunger. Han er en fare for oss alle, han er en ekte trussel.

Uttalelsen om hvaldrap er ikke bare fake news, men også et forsøk på å svekke det internasjonale sivilsamfunnet som ønsker å bevare regnskogen. Bolsonaro har under flere anledninger sagt at andre land ikke har noen rett til å blande seg inn i Brasils styring over regnskogen, fordi landene har høy statistikk på avskoging selv. Dette ble brukt som et argument mot Norges innblanding i amazonasfondet også. Om Bolsonaro prøver å adressere hyklerismen til den Norske stat, kan han nevne Hydro i Pará, som eier verdens største alliminumsraffineri i Amazonas. Hydro er anklaget for flere typer miljøkriminalitet. Men, multinasjonale selskapers tilstedeværelse i Amazonas har ikke blitt nevnt for å påpeke hyklerismen til statene som gir penger til Amazonasfondet. Dette er en del av hans retoriske spill som går på nasjonalisme og suverniteten til Brasil, for å svekke viktig miljøarbeid. Det har ved flere anledninger hent at jeg har begynt å snakke om situasjonen i Amazonas, og brasilianere nevner hvaldrap i Norge. Folk hører og tror på han. Derfor er det enda viktigere at resten av verden bryter stillheten og blir med å spre sannheten.

Noe viktig og oppløftende som ingen norske medier har nevnt enda i artiklene om Brasil, er urfolksvinnemarsjen som fant sted 14.august med slagordene “Vårt territorium, våre kropper, våre sjeler”.

Da ble det for første gang i Brasils historie organisert en marsj av urfolkskvinner, hvor 1,500 kvinner deltok, og 110 forskjellige urfolksstammer var representert.

Marsjen startet fra flere steder, men alle møttes i Brasilia, der de okkuperte kontoret til helseministeren med krav om bedre rettigheter for kvinner og urfolk. Okkupasjonen tok slutt når helseministeren godtok å snakke med dem etter 10 timer.

De urettferdige konsekvensene av den høyreekstreme politikken som Jair Bolsonaro fører går direkte utover disse kvinnene. Marsjen for disse kvinnene er en kamp om retten til å leve, og for oss andre representerer de styrke og inspirasjon. Vår oppgave blir å vise dem solidaritet og være allierte i deres kamp. Situasjonen for urfolk i Brasil har aldri vært noe å skryte av, men nå trenger de og naturen virkelig at resten av verden støtter deres kamp.

Verdens lunger brenner, og først etter den tunge mørke skyen kom til byen jeg bor nå innså jeg selv hvor ille dette er. Folk har de siste dagene åpnet øynene for hva som skjer og begynt å bruke sosiale medier aktivt for å spre informasjon og oppmerksomhet, blant annet gjennom hashtagen #sosamazonia.  Skal vi redde Amazonas må vi fortsette å spre oppmerksomhet, støtte de menneskene som har kjempet hver dag i sitt liv for rett til land, vann og naturen, og ikke minst ikke stole på en president som blir kalt «Tropenes Trump» og vant et valg med høyrepopulistisk retorikk.

Stemningen blant brasilianere er melankolsk, men det brasilianske folk er ikke de eneste som burde gråte for Amazonas. Hele verden må gråte med dem. Dette er noe som angår oss alle.

Gjesteblogger Ninthu Paramalingam: Jeg studerer samfunnsgeografi på UiO, men er på utveksling i Sao Paolo. Har vært leder i LAG Blindern og lager radio for Et Eget Rom. Jeg er 21 år fra Oslo med foreldre fra Sri Lanka.

Hovedbilde: As mulheres em luta: As principais pautas da 1a marcha das mulheres indígenas, av Mídia Ninja