Abortforbudet i Alabama

Tredje sesong av The Handmaid’s Tale er rett rundt hjørnet. Man kunne derfor nesten få seg til å tro at det som nettopp skjedde i Alabama var verdens mest utspekulerte og altomfattende promostunt, men dessverre er virkeligheten blitt nesten like dyster som Margaret Atwoods kjente dystopi. Alabama har nemlig vedtatt det som vanskelig kan kalles annet enn et abortforbud.

Den nye loven tillater kun abort dersom morens liv er i fare. Om kvinnen er voldtatt, utsatt for incest, eller på ingen måte er i stand til å ta vare på barnet enten mentalt eller økonomisk, har ingen ting å si. Føde må hun. Leger som til tross for forbudet ønsker å hjelpe kvinner til å utføre abort, kan få 10 års fengsel for å prøve å avslutte et svangerskap, og opp til 99 år dersom de lykkes. Loven er den strengeste i sitt slag i USA, men mange frykter nå at Alabama bare er første delstat ut av flere. Ytterligere 16 delstater planlegger nemlig restriksjoner på abort, og med en høyesterett som nå har republikansk flertall, er mange redde for at den kjente dommen Roe vs. Wade, som legaliserte abort, kan stå for fall. USA kan i verste fall bli et land som ikke tillater abort. Det er liten tvil om at det nok er målet for mange av landets kristenkonservative.

Loven har allerede mottatt massiv kritikk – heldigvis. Mange har pekt på den overveldende urettferdigheten i at en lov som forbyr abort ble vedtatt av 25, hvite, middelaldende menn, som naturlig nok aldri vil bli rammet av den selv. (Selv om guvernøren som endelig godkjente den, republikanske Kay Ivey, er kvinne. Kvinner kan som kjent også være religiøse fanatikere og misogynister.) Andre peker på at dette – som vanlig – vil slå aller verst ut for fattige kvinner. De som har penger kan jo reise ut av delstaten og få utført abort uansett. Det vil koste og være ekstremt upraktisk, men like fullt mulig. For de fattige kvinnene finnes ikke denne utveien, og mister de ikke barnet på naturlig vis (som for øvrig også straffes rundt om i verden som drap, f.eks. i Ecuador), må de bære fram barnet uansett. At det skal være best for et barn å bli født uønsket inn i en fattig familie som ikke er i stand til å ta vare på det, tror jeg man må være kristenfundamentalistisk republikaner for å mene.

Makten over kvinners kropp

Og her slutter sakligheten min. For dette gjør meg så intenst forbanna! Hvorfor sitter det maktmennesker – for å være ærlig mest menn – rundt om i verden og innbiller seg at de har rett til å bestemme over kroppen til kvinner? Hvordan kan de få seg til å tro at de vet bedre enn en kvinne hva som er best for det vesle livet som gror i livmoren hennes? Hva faen?!

Og vi trenger jo ikke se så langt som til USA heller. Senest i dag var det høring på Stortinget om den nye loven om fosterreduksjon, der kvinner nå må stå foran en nemnd om de ønsker å fjerne et av fostrene ved flerlingegraviditet. Som Kvinnefronten skriver, er også dette en restriksjon av retten til fri abort:

Regjeringa vil tvinge norske kvinner som ønsker fosterreduksjon til å møte for en nemnd, der de må trygle om tillatelse for noe vi trodde var vunnet med abortloven for over førti år siden: kvinners råderett over sin egen kropp. Dette er starten på en innskrenking av kvinners reproduktive rettigheter for å tekkes et parti som nylig hadde oppslutning på 2,4 prosent, og som har programfestet et ønske om å fjerne retten til selvbestemt abort.

Dårlig helsetilbud til gravide og fødende kvinner

Men selv om makta vil bestemme over kvinners livmødre og reproduksjon, enten det handler om å stramme inn eller fjerne abortmuligheter, eller de vil få oss til å føde mer, er de ironisk og provoserende nok tilsvarende lite opptatt av å sikre gravide kvinner skikkelig oppfølging og den hjelpen de burde få under graviditet og fødsel. Fødetilbudet her til lands sentraliseres, slik at stadig flere får så lang reisevei at de må føde på vei til sykehusene – og det med en følgetjeneste som ikke fungerer fordi det mangler nok jordmødre. I mine hjemtrakter på Nordmøre har protester mot nedleggelse av fødeavdelinga i Kristiansund ført til den fantastiske Bunadsgeriljaen, som nå er blitt nasjonal og teller nesten 80.000 medlemmer på Facebook. Det er et folkeopprør mot et fødetilbud som stadig kuttes og en barselomsorg preget av så kraftig effektivisering at det ender med et stadig større antall nybakte mødre som sliter med ammingen og en enorm vekst i fødselsdepresjoner.

Og om du spontanaborterer, noe nesten en femtedel av alle gravide kvinner opplever i løpet livet, er oppfølgingen enda dårligere. Kanskje får du et vennlig klapp på skuldra og et “jaja, det var nok naturen som ryddet opp, bedre lykke neste gang” på vei ut fra legekontoret etter å ha opplevd det begynnende livet du ønsket deg så sterkt blø ut av deg. Eller om du er riktig uheldig og fosteret bare dør umerkelig inni deg, såkalt missed abortion, sendes du til sykehuset og får fire stikkpiller med deg hjem som du selv skal ta, og som rett og slett setter i gang veer som skal presse ut det døde fosteret. Å få bli på sykehuset mens du gjennomgår den medisinske aborten tilhører sjeldenhetene. Dette skal man pent være nødt til å takle selv, og du må bare bite tennene sammen og blø deg gjennom de voldsomme smertene til alt er ute. Og sykemelding? Neida, det får du slett ikke automatisk, det må du i så fall kreve selv. Og husk også å insister på oppfølgingskontroll på sykehuset etterpå, for i følge prosedyren er den eneste kontrollen du skal trenge å dette: Ta en graviditetstest etter fire uker og sjekk om den er negativ. Er den ikke det, og du har rester etter fosteret igjen, kan du kose deg med enda en ny og smertefull tablettkur – også denne gangen hjemme og helt uten helsepersonell til å hjelpe deg. Dette er kostnadskutt og effektivisering i praksis. Og som vanlig går det ut over kvinnene.

Internasjonal bunadsgeriljakamp

De hadde nok trengt en bunadsgerilja i USA også nå. Det trengs rett og slett en internasjonal bunadsgerilja, der kvinner fra alle land demonstrerer i gatene i sine fineste tradisjonelle fest- eller nasjonalplagg. Der kvinner ikke finner seg i å bli undertrykt lenger, og nekter å la politikere eller prester kontrollere livmødrene sine. Et så enormt skremmende backlash som vi er vitne til nå kan bare stanses av et massivt folkeopprør, og at kvinner sammen stemmer inn politikere med respekt for kvinners kropp og selvbestemmelsesrett.

Jeg står klar i nordmørsbunaden min igjen med knyttet neve – er dere med?

Foto: 1) REUTERS/Chris Aluka Berry/NTB scanpix, 2) Instagrambilde fra @sainthoax og 3) Jørgen Iversen Lie/KSU24/7.

Les mer om abortrettigheter verden rundt her: 

Selvbestemt abort – en menneskerettighet