Oslo, 1. mai 1924. På parolen står det «Arbeidere ind i organisationene – det er vor redning». Foto: Narve Skarpmoen. Falt i det fri.

I dag er det arbeidernes dag, en dag som markeres av arbeiderbevegelsen over hele verden. Første mai ble vedtatt å være internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen i 1889. Men hvordan oppstod denne markeringen? Og hvorfor feires den akkurat første mai?

Første mai, eller dagene fra slutten av april til begynnelsen av mai, har helt siden antikken vært brukt til ulike feiringer for å ønske våren velkommen. I Romerriket feiret man Floralia den 27. eller 28. april til ære for vår-gudinnen Flora. Fra 800-tallet ble helgenen Valborg feiret første mai, særlig i Tyskland og i Norden, en feiring som fremdeles eksisterer i Sverige og Finland. I Norge ble 1. mai kalt Gauksmesse. Første mai, eller måneden mai i sin helhet, har også vært brukt til å ære Maria, Jesu mor. I nyere tid har dagen i markert starten på den norske russefeiringen. Dette er altså en dato det knyttet mange tradisjoner til, både gamle og nye.

Arbeiderbevegelsen oppstod med klassesamfunnet som utviklet seg i kjølvannet av den industrielle revolusjon på 1700- og 1800-tallet. Det nye samfunnet endret ikke bare produksjonsmåtene, men også organiseringen av samfunnet. Mens det gamle standssamfunnet var preget av såkalt vertikal lojalitet – lojalitet mellom underordet og overordnet (for eksempel mellom bonde og husmann eller mellom mester og svenn) – ble det i det nye samfunnet dannet bånd mellom likestilte medlemmer av en klasse – horisontal lojalitet. Det personlige båndet en underordnet tidligere hadde hatt til sin overordnede, forsvant i stor grad da arbeiderne ble lønnsmottakere på fabrikker og andre større bedrifter, noe som skapte et skarpt skille mellom arbeid og fritid. Den nye arbeiderklassen, med felles leve- og arbeidsvilkår, opplevde et fellesskap som dannet grunnlaget for organiseringen av arbeiderbevegelsen.

Opphavet til første mai som arbeidernes dag finner vi i USA og i ønsket om regulert arbeidstid – åtte timers arbeidsdag. Selv om det skal ha vært ulike arbeider-feiringer 1. mai allerede tidlig i 1880-årene, er 1886 det året man vanligvis mener er bakgrunnen for feiringen. 1. mai 1886 streiket 200 000 amerikanske arbeidere for åttetimers arbeidsdag, og demonstrasjonene fortsatte i flere dager. 3. mai ble to streikende arbeidere i Chicago drept av politiet. Dagen etter gikk en bombe av og drepte syv politimenn og minst fire sivile (den såkalte Haymarket-massakren). Flere arbeiderledere ble dømt til døden for hendelsen. To år senere bestemte de amerikanske fagforeningene seg for å gjennomføre generalstreik for åttetimers arbeidsdag den 1. mai 1890.

I 1889 ble Den annen internasjonale, en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier, stiftet i Paris, og denne vedtok samtidig å innføre 1. mai som en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. De amerikanske fagforeningenes vedtak om generalstreik og ønsket om en minnedag for demonstrasjonene i mai 1886 var grunnen til at datoen ble valgt. Allerede i 1890 ble arbeidernes dag feiret i Norge, med tog i Kristiania (Oslo) og Kristiansand. Første mai-feiringen var ment å være både en dag for å vise internasjonal solidaritet med arbeiderbevegelsen, og for politiske demonstrasjoner. I motsetning til mange andre festdager, feiret man ikke ting som hadde skjedd, men det man ønsket og håpet at skulle skje i fremtiden. Dagen var også en viktig anledning for arbeiderne til å vise frem av de var mange og sterke – og hadde makt til å endre samfunnet.

Kampen for åttetimers arbeidsdag var de første årene den største og viktigste demonstrasjonssaken første mai. I Norge ble dette innført i 1919. Senere ble flere seire vunnet, for eksempel rett til ferie og sykelønn. Første mai fortsatte likevel å være en sentral del av arbeiderbevegelsen og arbeiderkulturen. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det også vanlig med barnetog første mai, som en motvekt til barnetoget 17. mai. Man ville lage en festdag for arbeiderbarna, samtidig som man ønsket å integrere dem i arbeiderbevegelsen. Fester for både barn og voksne var en sentral del av feiringen, men alkohol var lenge forbudt, da fyll ble sett på som en hindring for arbeiderbevegelsen. I 1935 ble første mai offisiell flaggdag i Norge, og Stortinget gjorde første mai til offentlig høytidsdag i 1947.

Første mai er stadig aktuell som kampdag, både for internasjonal solidaritet med arbeiderbevegelsen i andre land og for bedre arbeids- og samfunnsforhold her hjemme. Mange av oss har godt av å bli minnet på at rettighetene vi har i arbeidslivet i dag, ikke har kommet gratis, og at de opparbeidede rettighetene kan forsvinne dersom vi slutter å kjempe for dem.

Da gjenstår det bare å si gratulerer med dagen!

Kilder

• 1. mai – arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag, Arbark. Hentet 28.04.19.
• Arbeiderbevegelse, Store norske leksikon. Hentet 28.04.19.
• Fra gatekamper til faste forhandlinger, Norgeshistorie. Hentet 28.04.19.
• Fra stand til klasse, Norgeshistorie. Hentet 28.04.19.
• Første mai, Store norske leksikon. Hentet 28.04.19.
• Første mai, arbeiderbevegelsens dag, Norgeshistorie. Hentet 28.04.19.
• International Worker’s Day, engelsk Wikipedia. Hentet 28.04.19.