Kirsti Bergstø (tv) er nestleder i SV. Artikkelforfatteren ønsker i tillegg Kari Elisabeth Kaski (th), slik at partiet får to dyktige kvinnelige nestledere.

De siste månedene har mange av kvinnene du kjenner til i lokalsamfunnet ditt stått overfor et krevende valg. De har stilt seg mange spørsmål. Skal de orke å si ja, skal de holde ut litt til, skal de i det hele tatt tørre å prøve seg? Om én uke går fristen ut for partier i Norge til å stille lister til årets kommune- og fylkestingsvalg. De listene er det for mange kvinner som har takket nei til å stå på, og det er et problem for norsk politikk.

I SV har vi landsmøte til helgen. Der skal vi velge en ny nestleder når Snorre Valen gir seg. Vi har to svært dyktige kandidater, en kvinne og en mann, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag fylkesnes. Begge er dyktige politikere, begge er synlige i media og begge sitter på Stortinget. De to er riktignok ikke enige om alle politiske saker, men forskjellen er heller ikke svært stor. Når vi er i denne situasjonen så mener jeg at kjønn må spille en avgjørende rolle i valget partiet tar. I politikken trenger vi å ta feminisme og likestilling på alvor, og jobben må starte i partiene.

Jeg synes i utgangspunktet at en 60/40-fordeling på menn og kvinner kan være OK, men ikke når det systematisk og over tid er det ene kjønnet som er overrepresentert.

Amnesty har en kampanje mot netthets mot kvinner, som bør være en vekker for alle de politiske partiene. De har dokumentasjon som viser at kvinner hetses bort fra samfunnsdebatten. 2 av 3 kvinnelige politikere har opplevd netthets. Der menn blir angrepet på grunn av sine meninger og argumenter, blir kvinner hetset fordi de er kvinner, ikke på bakgrunn av hva de mener eller kan. Det rammer både den enkelte kvinnen som er utsatt, og skremmer andre kvinner fra å gå inn i debatten. Hetsen er ofte personlig, truende og seksualisert. Som lokalpolitiker vil jeg ha et parti som jobber systematisk med denne utfordringen. Vi trenger et parti som følger oss opp.

For å vise hva enkelte kvinner blir utsatt for, har Amnesty med regissør Stefan Faldbakken lagd en film:

I Norge er færre enn hver tredje ordfører kvinne, bare 28,3% i følge SSB. I kommunestyrene er det 40% kvinner, og etter godt likestillingsarbeid til våre mødre og bestemødre har den andelen ligget relativt stabil de siste 10 årene. Jeg synes i utgangspunktet at en 60/40-fordeling på menn og kvinner kan være OK, men ikke når det systematisk og over tid er det ene kjønnet som er overrepresentert. Det er ikke likestilling. Og det er heller ikke likestilling om flertallet av lederne i kommunestyret er menn, slik som ordførere, utvalgsledere og gruppeledere. Som lokalpolitiker vil jeg ha et parti som jobber seriøst med å rekruttere kvinner og for at flere kvinner skal være listetopper. Vi må også få kvinner til å ta gjenvalg. Da må partiet følge opp de folkevalgte, slik at de ikke blir sittende alene når de har blitt valgt inn.

Valget vi skal gjøre av nestleder spiller en rolle for likestillingen i partiet. Vi har mannlig leder og mannlig partisekretær. Da mener jeg at vi må ha to kvinnelige nestledere, og det har vi muligheten til å velge denne uken. Samtidig har vi muligheten til å få en rivende dyktig kvinne inn i partiledelsen, som er god på både politikk og organisasjon. Den muligheten bør vi gripe.