Debatten har rast de siste dagene om lave fødselstall i Norge. Kvinner blir oppfordret til å ha flere barn av alle og en hver. Men i følge Per Willy Amundsen, burde ikke dette gjelde alle kvinner, kun etnisk norske.

Når Amundsen blir spurt av TV2 Nyheter om hvem som vil bli rammet hardest av å kutte i barnetrygden, sier han:

“Det vil først og fremst ha betydning for store innvandrerfamilier som har et stort antall barn, hvor fødselsproduksjonen er høy. Det gjelder særlig somaliere, som ligger på topp, og har en langt høyere barnefødselstall enn det etniske nordmenn har.”

Per Willy Amundsen er villig til å gå så langt for at innvandrere ikke skal reprodusere, at han skal kutte i velferdsgoder som alle med barn i Norge har rett på. Han er villig til å forandre et lovverk, der han mener at innvandrere vil bli rammet hardest. Samtidig insinuerer han at folk med innvandrer bakgrunn har flere barn kun for å utnytte den norske velferdsstaten.

Her er det også viktig å se på språket som blir brukt i denne debatten, og generelt i det offentlige ordskiftet i Norge. Termen “etnisk norsk” er problematisk på flere måter. Slår du opp i hvilken om helst ordbok, vil du se at etnisitet handler om tilhørighet, ikke hudfarge. Begrepet etnisk norsk brukes for å skille mellom oss, og det er svært tydelig i Amundsens retorikk.

Vi vet hva begrepet “etnisk norsk” egentlig betyr. For å være etnisk norsk må du være hvit. For nå er det ikke politisk korrekt si å åpent at man vil skape et skille på bakgrunn av hudfarge, så man må finne et tilsynelatende ufarlig begrep som etnisk norsk for å gjøre det samme.

Det er liksom en elite å være etnisk norsk. Nesten eksklusivt. “Jada, Camille, du er norsk, men bare ikke etnisk norsk.” Altså, ikke norsk nok. Jeg kan føle tilhørighet i Norge, på lik linje som andre nordmenn, men jeg er innvandrer. Det betyr at selv om jeg er integrert i det norske samfunnet, vil jeg aldri kunne være med i den eksklusive etnisknorskeklubben, og dermed er det legitimt at mine rettigheter innskrenkes.

Det å forsøke å regulere innvandreres fødselstall ved å frata dem goder, er en taktikk for å bevare “etniske nordmenn” – altså, den norske rasen. Det er essensen av det Amundsen sier. Minner ikke dette om rasehygiene? Isteden for å bruke ord et ord som “rasehygiene”, pakker Amundsen det pent inn i en politikk der han vil forandre loven for å få det til. Isteden for tvangssterilisering (noe som ble gjort på “omstreifere” i Norge på 1900-tallet) er nå ordskiftet mer spiselig. Du sier ikke det samme, men du sier allikevel det samme. Du vil bevare din rase, for din rase er mer verdifull og bærekraftig.

Dette er alt annet enn et integreringstiltak. Dette er rasisme.

Artikkelen ble først publisert i avisen VG, 16.01.2019.

Hovedbilde: Baby sover, Barbara Alcada i www.unsplash.com