Urbant og hipt ved Oslofjorden. Vippa street food. Kreditering: VisitOSLO/Didrick Stenersen

Den mørkeblå regjeringen driver distriktsfientlig politikk. Å legge ansvaret for sentraliseringen på innbyggerne i Oslo er en skummel avsporing.

I likhet med de fleste oslofolk over 18 år, så er jeg ikke født her. Jeg vokste opp i Moelv, et lite og oversiktlig sted ved Mjøsa i Hedmark. Folkene der er trivelige, naturen nydelig og skolene er bra. Men jeg gikk likevel hele ungdomstiden og drømte om å flytte til Oslo.

På videregående kom jeg på skolen først til tredje time hvis jeg mistet skolebussen 06:50

Jeg ville bo et sted med kino, museer og konserter, et sted der det var mulig å gå ut på byen og møte folk du ikke kjente fra før. Jeg drømte om å ikke være avhengig av at noen kunne kjøre meg til fritidsklubben i bil. På videregående kom jeg på skolen først til tredje time hvis jeg mistet skolebussen 06:50, en buss som gikk hvert tiende minutt var en fjern drøm. Jeg ville studere på universitetet, etterpå fikk jeg jobb, mann og barn og ble bystyrepolitiker her. Jeg elsker Oslo og nå vil jeg aldri flytte. Hvorfor gidder jeg i det hele tatt å skrive dette?

Litt mindre urbant i Moelv ved Mjøsa. _MG_2251.JPG, svenryen, (CC BY-SA 2.0)

Jo, fordi Mimir Kristjansson oppfordrer folk til å flytte ut av Oslo i sin kronikk 3. februar. Men hva om jeg ikke har lyst? Det betyr likevel ikke at jeg er naiv, ikke verdsetter kraftkrevende industri eller ikke bryr meg om hva slags Norge vi skal ha. For Kristjanssson bommer nemlig grovt på adressaten i sin kronikk. Det er sentraliseringspolitikken til høyresiden i Norge han burde kritisere, ikke folka som velger å bo i Oslo.

Skjermdump Aftenposten.no

Regjeringens landsbrukspolitikk gjør at små bruk i distriktene legges ned og produksjonen overtas av større bruk i sentrale strøk. Jord og beiteområder i distriktene blir ikke brukt og gror igjen. Fiskeripolitikken liberaliseres og resultater er at fisket sentraliseres til få trålere, taperne er kystfiskeflåten og foredlingsbedriftene langs kysten. Jernbanen har et enorm investeringsetterslep og burde satses på slik at den kan binde landet sammen og frakte varer folk og rundt i landet. Nå skal den privatiseres slik at overskudd i stedet kan fraktes ut av landet.

Høyresidens kutt i formuesskatt er sentralisering, det gir mer penger på bok til rikfolk i byene på bekostning av velferd til folk i hele landet. Vi kan legge til politireform, regionreform og sentralisering av Skatteetaten og Lånekassekontorene. Det er ingenting av dette som kommer vanlige folk i Oslo til gode.

Da jeg vokste opp, virket det som en fjern drøm å bo rett ved T-banestasjonen på Tøyen. Urban kunst på Tøyen Kreditering: VisitOSLO/NLE Film

Det er nemlig ikke bare folk i storbyen Stavanger som kan føle en avstand til makta i landet vårt, slik Kristjansson skriver. For politisk avstand måles ikke bare i meter. Selv om avstanden fra Oslo Rådhus til Stortinget og Statsministerens kontor er kort, så kan avstanden være enorm når det kommer til hva slags politikk vi ønsker oss for landet. Det er Erna Solberg og Siv Jensen som driver frem sentralisering i Norge og fører en distriktsfiendtlig politikk med Venstre og KrF på slep. Vi i Oslo sier ikke at alle må flytte hit. Men vi gjør vårt beste for å prøve å ta godt imot alle som kommer.

Kristjansson flytter ikke til distriktet, men til en av våre storbyer.

Kristjansson flytter ikke til distriktet, men til en av våre storbyer. Som lokalpolitiker vil han snart oppdage at selv om sentralisering ikke bør være et mål, så trenger vi en egen politikk for de store byene også. Fattigdomsbekjempelse, integrering, klimapolitikk og byutvikling er bare noen av problemstillingene som er ulike i Stavanger og Moelv. Her bør Oslo og Stavanger samarbeide om å finne gode løsninger.

Lykke til i storbyen Stavanger, Kristjansson, vi i Oslo skal nok klare oss uten deg. Men om du en dag kommer tilbake, så vil Oslo være raus og ta i mot deg med åpne armer.

En ting jeg elsker ved Oslo? Øyafestivalen. Kreditering: VisitOSLO/Tord Baklund

Forsidebilde: Erlik Kaffe. Kreditering: VisitOSLO/Didrick Stenersen