Ifølge NBC news og andre medier kunne man på lørdag lese om at det nå er tre kvinner i toppledelsen i den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. I tillegg til dette har medier som MSNBC og Politico kjørt overskrifter med titler som «Det militær-industrielle komplekset drives nå av kvinner» og «Hvordan kvinner tok over det militær-industrielle komplekset». Nyhetene blir presentert som om det er en slags feministisk seier. Det vil jo enkelte påstå at det er, hvis man ser på dette med et ukritisk blikk og hvis man ikke bryr seg om hva slags organisasjon det er så lenge andelen kvinner er omtrent like stor som menn.

Man trenger ikke å ha studert moderne historie for å ha fått med seg grusomhetene CIA har stått bak, alt i med USA sin sikkerhet som påskudd. Man kan nevne dødsskvadroner som har operert i hele Mellom-Amerika og en rekke land i Sør-Amerika. En betydelig del av CIA sine operasjoner har gått ut på å direkte påvirke de indre forholdene i andre land. I flere tilfeller har CIA også støttet og organisert statskupp mot andre lands regjeringer, samt støttet allerede etablerte diktaturer. Oppskriften har ofte vært den samme: amerikanske forretningsinteresser blir truet av en populær eller demokratisk valgt leder, og ofte har det vært slik at denne lederen har hatt en plan om å gjennomføre landreformer, styrke fagforeninger, nasjonalisere ulike industrier og å regulere forretninger for å beskytte arbeidere, miljøet og lokal økonomi. På vegne av forretningsinteresser mobiliserer CIA den politiske opposisjonen (ofte høyrevridd) ved hjelp av skitne metoder for å avsette sittende regjering i bytte mot fordelaktige forretningsavtaler. CIA har hjulpet krigsforbrytere fra den andre verdenskrig i skjul for så å bruke disse i såkalte stay-behind grupper i Europa under den kalde krigen. Disse eksemplene er fra 50, 60 og 70 tallet. Skal man begynne å snakke om menneskerettighetsbrudd i nyere tid, blant annet i forbindelse med krigen mot terror så kan man holde på ganske lenge. Den nåværende direktøren av CIA, Gina Haspel, var en nøkkelfigur i Bush administrasjonens hemmelige tortur program, og ledet fra 2003 til 2005 et av mange såkalte «black sites». Disse var hemmelige fengsler for urettmessig internering og avhør av viktige fanger.

Det er helt forkastelig at det blir sett på som en feministisk seier at organisasjonen har en kvinnelig leder, og at det nå er kvinner i andre ledende posisjoner, og at arbeidsstokken i CIA består av nesten 50% kvinner. Med mindre inntoget av flere kvinner vil føre til en drastisk endring av hvordan organisasjonene opererer så kan det være det samme. Ideologien har ikke endret seg. Dette er en videreføring av et system som er undertrykkende mot både menn og kvinner. Det som er så himmelropende galt med denne formen for borgerlig og kapitalistisk feminisme er at det blir feiret at kvinner stiger til topps i noen av de mest forferdelige bransjene man kan tenke seg, amerikansk etterretning og våpenindustrien. Reell feminisme innebærer ikke ideen om at verden blir bedre bare kvinner styrer det samme systemet som er skapt under patriarkatet, reell feminisme betyr at hele menneskeheten må endre verdisystem slik at arbeid som normalt er kvinnedominerte blir sett på som like verdifullt og at kvinner ikke bare blir belønnet når de lykkes i å klatre i det patriarkalske systemet. Den dagen en sykepleier og en lærer tjener like mye som sosiopater som driver et militært-industrielt kompleks, så kan vi snakke om seier.