Dobbelstandard for dyktige damer

Det er ingen hemmelighet at jeg er ekstremt stor fan av Alexandria Ocasio-Cortez fra Bronx, nyvalgt medlem av Representantenes hus for Demokratene. (Sjekk gjerne ut Instagram-kontoen hennes for daglige oppdateringer fra innsiden av Kongressen.) Som selverklært demokratisk sosialist og med arbeiderklasse- og minoritetsbakgrunn, er det ikke rart at det skapte bølger da hun som yngste kvinne noensinne ble valgt inn i Kongressen i november i fjor, etter først å ha danket ut tungvekteren Joe Crowley i primærvalget.

Alexandria Ocasio-Cortez møter klassisk kritikk

At dette faller motstanderne hennes tungt for brystet, er ikke akkurat sjokkerende. Heller ikke at de bruker hersketeknikker og mistenkeliggjøring for å angripe henne, om alt fra klærne hennes, bosituasjonen hennes og til og med en gammel dansevideo fra college.

Det som er verre, er at hun stadig vekk anklages for å kunne for lite om politikk, at hun er oppskrytt, kunnskapsløs og ukvalifisert – og at hun vurderes etter en langt høyere standard enn mange av sine mannlige politikerkolleger, noe Ocasio-Cortez har pekt på selv på sin svært aktive Twitter-konto:

Hun har støtte i forskningen; de fleste eksperter på området sier at ambisiøse, unge kvinner blir behandlet helt annerledes enn menn. En av disse forskerne er Jean Sinzdak, assisterende direktør på Rutgers University Center for American Women and Politics:

For women in politics, it is an almost universal experience that they are held to a higher standard and need to work harder to be taken seriously. Many women of color also talk about the double burden they face, as women and as people of color, in combating the perceptions that they are not qualified enough. We have heard so many stories from women officeholders about being dismissed or ignored because of their gender and/or race — as I said, almost a universal experience.

Verst av alt er at Ocazio-Cortez også får denne kritikken fra sine egne; fra demokrater og folk som tilhører venstresida. Selv har jeg lest flere nedsettende kommentarer fra unge, politisk radikale menn også her i Norge, som mener Ocasio-Cortez ikke kan noe og er mer til skade enn gavn for Saka (les: sosialismen). Det er en ganske drøy påstand å komme med mot en av de absolutt mest populære frontpersonene for den sosialistiske våren som nå spirer forsiktig under Trump-regimet. Særlig en frontperson som faktisk også helt reelt kommer fra arbeiderklassen og har jobba beinhardt for å komme dit hun er nå, helt uten å ta i mot kampanjestøtte fra rike donorer.

Det er ikke det at Ocasio-Cortez ikke tar feil innimellom, det har beviselig skjedd. Det er heller ikke noe å reagere voldsomt på: Hun er relativt fersk i toppolitikken, har havnet i et ekstremt tungt og sentralt, politisk verv og blir intervjuet sånn omtrent overalt for tiden. De fleste av oss villet bommet en gang eller to i en slik posisjon. (Og hvis man skal begynne å snakke om kunnskapsløshet i amerikansk politikk, er det vel uansett få som slår nivået til den mannen folket faktisk har valgt til det aller øverste embetet.) Men det er ganske klassisk at Ocasio-Cortez som ung, radikal arbeiderklassekvinne ikke slipper unna med det på samme måte som de velbemidlede, republikanske herrene som ellers pleier å dominere agendaen i amerikansk politikk:

Research in science, business, and many other fields has shown again and again that when women go for a job, they’re held to a higher standard than the men around them. Ocasio-Cortez’s critics are acting out the same story in politics. In a town where male politicians are allowed to get policy facts wrong without losing credibility, Ocasio-Cortez’s mistakes are held up as evidence that she’s not up to the task. (Laura McGann, vox.com)

Ocasio-Cortez forsørget både seg selv og delvis familien som bartender i mange år, før hun studerte og begynte å engasjere seg i samfunnet og politikken. Hun har vokst opp i Bronx og moren er innvandrer fra Puerto Rico. Hun representerer velgergruppen i sitt distrikt og bredden av folket på en helt annen måte enn eliten som vanligvis velges inn i slike verv som hun nå innehar. Det er utrolig viktig at det er mulig for helt vanlige folk å kunne få innflytelsesrike, politiske verv.

Hvis det virkelig ikke skal være rom for å gjøre feil, hvis det kreves at man er fullstendig utlært på absolutt alle områder av politikken før man en gang er valgt, vil det jo kun bli en liten elite av akademikere og ekstremt ressurssterke mennesker, hvor alle har den samme utdanningen og de samme forutsetningene for å drive politikk, som kan være folkevalgte. Det svekker både demokratiet og tilliten til politikerne.

Dobbeltstandarder for dyktige damer

Som sagt er dessverre ikke Ocasio-Cortez alene om å møte denne dobbelstandarden. Kvinner blir i de fleste yrker som regel vurdert etter en mye høyere standard enn sine mannlige motstykker, og må prestere langt bedre for å oppnå samme grad av anerkjennelse. Det skjer i akademia, i politikken, i samfunns- og kulturliv og på sykehus.

Kvinner trues og hetses også mer enn menn når de tar på seg politiske verv, noe Amnesty har dokumenterte grundig. Undersøkelsen de gjorde blant en rekke sentrale kvinner i politikken, viser at syv av ti kvinnelige rikspolitikere sier hets har gjort dem mer forsiktige og at en av tre har sluttet å ytre meningene sine på nettet.

Den usaklige kritikken og alvorlige hetsen kombinert, gjør at terskelen blir urimelig høy for at kvinner vil engasjere seg og ta på seg viktige, politiske verv. Særlig om de dessuten er unge, eller har minoritets- eller arbeiderklassebakgrunn.

Derfor er det også så utrolig viktig å ha forbilder som Alexandria Ocasio-Cortez. Og et forbilde er hun virkelig, for det er slett ikke bare meg som er fangirl og følger med på veien til og i Kongressen for denne driftige dama. Hun har per nå henholdsvis 2,43 millioner og 1,8 millioner følgere på Twitter og Instagram, og et raskt søk på navnet hennes i diverse kvinne- og feministgrupper på Facebook her i Norge får opp en masse entusiastiske innlegg om henne og alt hun får til.

Håpet får være at nåværende Kongress, den mest mangfoldige i amerikansk historie, kan bidra til å synliggjøre og kjempe mot denne dobbeltstandarden og kritikken. Likevel utgjør de 131 kvinnene (nylig fantastisk portrettert av NY Times) fortsatt godt under en tredjedel av representantene, så kampen vil være tøff – og det er langt igjen før det politiske USA er likestilt.

Det vi alle kan ta ansvar for, er å ta til motmæle når vi ser urettmessig kritikk eller usaklige hersketeknikker ramme kvinner i langt større grad enn menn.

Og jeg skal fortsette å følge og heie på Alexandrias ferd mot et rødere USA, og prøve å være like modig som henne selv.

 

Illustrasjonsbilder: 1) Screenshot av Alexandria Ocasio-Cortez fra et intervju på MSNBC, gjengitt på nbcnews.com og 2) Alexandria Ocasio-Cortez og noen av hennes kvinnelige representantkolleger i Kongressen, (Jim Lo Scalzo/EPA), fra nbcnews.com

 

Om forfatteren

Karen Golmen

Karen Golmen

Odelsjente fra Nordmøre som har gjort Osloboer og byråkrat av meg. Feminist siden barneskolen og radikalisert i studietida. Liker bøker, politikk, katter og kaffe, og klarer sjelden å holde meg unna verv. Er håpløst avhengig av de fleste sosiale medier. Sånn ellers lykkelig samboer i blokk på Stovner med mannlig medfeminist som liker å bake.

Visit Website

Comments are closed.