Hvor går grensa mellom flørting og trakassering? Hvorfor er det så vanskelig å si ifra? Hvorfor er det så vanskelig å håndtere den tvetydige invitasjonen til å fortsette diskusjonen på tomannshånd etter møteslutt? Eller hva med hånda på hofta eller det uønskede kysset? Og hvilke strukturer er det som gjør at trakassering er så utbredt?

I «Det jeg skulle sagt- håndbok mot seksuell trakassering» stiller Anja Sletteland og Hannah Helseth viktige spørsmål, og gir gode svar. Derfor er denne boka en god start på året for alle som har som nyttårsforsett å stå opp for seg selv litt oftere, eller bare vil vite litt mer om seksuell trakassering.

Jeg anser meg selv for å være en nokså uredd feminist som ikke pleier å være redd for å si ifra. Da #metoo kom ble jeg mer overrasket over at seksuell trakassering faktisk ble tatt på alvor, enn det faktiske omfanget som ble avslørt.

Likevel har de ubehagelige henvendelsene, uønskede fysiske kontakten eller snakket om kroppen min vært vanskelig å håndtere, spesielt fordi det har vært så vanskelig å kalle det seksuell trakassering. Derfor var det så befriende å lese «Det jeg skulle sagt»: jeg forsto så mye mer av hvorfor disse situasjonene er så ubehagelige.

I «Det jeg skulle sagt» identifiserer forfatterne seks ulike former for seksuell trakassering:

• Uønsket berøring
• Sexpress
• Kjønnsstigmatisering
• Utseendebedømming
• Seksuelt sladder og ryktespredning
• Sexting uten samtykke

Disse ulike formene for seksuell trakassering kan både oppleves og oppfattes ganske ulikt. Det er en stund siden jeg lærte meg å si ifra når fremmede menn uten invitasjon tar på meg på byen.

Det er de mindre åpenbare tilfellene som er vanskelige å håndtere. De gangene det er et mindre åpenbart overtramp, de gangene du er avhengige av å opprettholde relasjonen.

Det er særlig i diskusjonen av disse mindre krystallklare situasjonene håndboka mot seksuell trakassering bidrar med nyttige råd, og en anerkjennelse av at det er lov å kjenne på ubehaget ved uønsket seksuell oppmerksomhet.

Underveis fikk jeg testet ut håndbokas nytteverdi i praksis, mens jeg leste denne boka befant jeg meg nemlig plutselig i en slik ubehagelig situasjon:

Jeg var alene som representant på en konferanse over flere dager og en sentral oppgave for meg var å etablere kontakt med folk i nettverket. Den første dagen snakker jeg en del med en av de sentrale i nettverket, og gir ham kortet mitt fordi vi har noen felles saker vi jobber med. Han sender meg meldinger om at han vil at vi to skal fortsette samtalene alene på kvelden. Når jeg svarer at jeg planlegger å følge det sosiale programmet for konferansen blir han mer insisterende. Han vil at vi to skal ta en drink, fordi han har så lyst til å tilbringe tid sammen. Han skriver at han er tiltrukket av meg. Jeg svarer at jeg ikke er interessert i den typen relasjon, og hans interesse for å diskutere fag forsvinner raskt. Resten av konferansen tar jeg meg selv i å nøle med å ta kontakt med mennene i nettverket, og begrenser dermed meg selv i hvem jeg etablerer kontakt med.

Denne historien er langt fra den verste som finnes, den er ikke en gang den verste jeg har opplevd. Men det er en veldig vanlig situasjon, og noe som kan virke karrierebegrensende fordi det gjør det vanskeligere å etablere seg i profesjonelle nettverk. Som Sletteland og Helseth skriver om kulturmannen:

«Mens jevnaldrende menn får ha intellektuelle samtaler med «kulturmenn» og inkluderes i et faglig miljø, blir kvinner ofte møtt med uønsket seksuell oppmerksomhet».

«Det jeg skulle sagt» er en solid håndbok mot seksuell trakassering, som tar for seg de helt konkrete eksemplene og de tunge strukturene i et fint samspill. Mye som forventet ga den meg en slags tillatelse til å synes uønskede tilnærminger er ubehagelige, et språk til å snakke om det og konkrete tips til håndtering. Derfor skal jeg gi denne håndboka til tanteungene mine når de blir litt større. Samtidig gjør forfatterne en god jobb med å redegjøre for samfunnsstrukturene som fører til seksuell trakassering og nyansere bildet av den som trakasserer gjennom å forklare hvordan situasjoner oppfattes ulikt. Derfor bør alle lese denne boka for å bli litt klokere og litt mer bevisste.

Bilde: Innleggsforfatterens eget bilde av boka

Maddam har fått tilsendt leseeksemplar av boka fra forlaget.