Mr. Brainwash, Birdman Photos, (CC BY-NC-ND 2.0)

Det er mye som foregår i nyhetsbildet som har vært opprørende i det siste. På hjemmebane har vi en statsminister som er villig til å forhandle om kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og redaktører for ytre høyre nettsteder som indirekte skriver at det er kvinners inntog i forsvaret som er årsaken til at fregatter velter. Andre steder i verden må kvinner gjennom rettsaker for drap fordi de har opplevd en spontanabort. Noe som ikke har fanget vår oppmerksomhet i like stor grad er rettsaken i Irland der forsvarsadvokaten til en voldtektstiltalt prøvde å bruke trusa til den fornærmede som et argument. Du leste riktig. Ifølge forsvarsadvokaten så hadde kvinnen som ble voldtatt i en mørk bakgate selv helt, eller delvis skyld i det som skjedde fordi hun hadde på seg blondeundertøy. I sluttargumentet ba advokaten juryen om å ta med i betrakting at å gå med slikt undertøy er et tegn på at en kvinne muligens er ute etter å møte noen, eller å få oppmerksomhet. Det var tross alt en tanga truse med blonder.

Mannen ble frikjent. Det er ikke kjent om forsvarsadvokatens argument om at ansvaret ligger hos offeret var direkte årsak til dette, men at det i det hele tatt var et tema er helt for jævlig. At en advokat satte seg ned og tenkte at dette skal brukes som et poeng for å overbevise en jury om å frikjenne min klient er så ekkelt å tenke på og man blir mint på hvorfor det er så få som i det hele tatt gidder å anmelde en voldtekt. Hva slags signal er dette til kvinner i Irland? Landet hadde nylig en seier for kvinners rettigheter da en folkeavstemning ga et klart flertall til selvbestemt abort frem til uke 12 i et svangerskap. Dette var historisk i et katolsk land. Denne saken kan oppfattes som et skritt i feil retning.

Denne frikjennelsen skjedde selvfølgelig ikke uten at noen ble sinte. Hundrevis av menn og kvinner lagde plakater og protesterte i gatene med blondetruser i hendene. Det var protester i fem ulike byer i Irland på onsdag og i byen Cork, der rettssaken foregikk, ble det lagt undertøy på trappene til rettsalen. Ruth Koppinger, et medlem av det irske parlamentet dro frem en tanga truse fra ermet sitt for å protestere mot det som hadde skjedd og skapte enda mer debatt om saken. Den irske statsministeren Leo Varadkar sa til slutt at en voldtekt aldri er et offer sin feil uansett hva slags setting voldtekten foregikk i, eller hva offeret hadde på seg.

Problemet i denne saken er ikke bare at en advokat kan tillate seg å bruke en blondetruse som et argument, men at man har et system som tillater slikt. Når kan vi komme forbi at en kvinnes antrekk aldri er et uttrykk for samtykke? Når kan vi komme til det punktet at en kvinne ikke skal holdes ansvarlig når noen forgriper seg på henne og at ansvaret kun ligger hos overgriperen?