29. september 2018 kom inn i historien. Ledet av brasilianere, snakket verden portugisisk i 24 timer. Det begynte i New Zealand, passerte forbi land som for brasilianere er mer kjente, som Portugal og Italia, men også forbi noen «usannsynlige» land som Myanmar og Libanon, til det nådde hjemlandet, Brasil og til flere andre land fra nord til sør på det amerikanske kontinentet. Hundretusenvis møtte opp, og i over 200 byer verden rundt gjenlød «Ele não!», «Ikke ham!».

«Han» heter Jair Messias Bolsonaro (63), en høyreekstrem politiker som stiller som presidentkandidat. Han hevder at kvinner bør få lavere lønn enn menn fordi de blir gravide, at foreldre bør ha rett til å slå deres barn hvis de blir «litt homo», at sønnene hans aldri ville date en svart kvinne fordi de er veloppdratte. Og han har gjentatt alt dette i løpet av de siste 28 årene. Helt til kvinner nå har fått nok.

Bevegelsen #Elenão startet som en tverrpolitisk gruppe på Facebook, ledet av 6 kvinner. Gruppen hetet «Kvinner sammen mot Bolsonaro» og ble opprettet den 30. august 2018.

I begynnelsen hadde den ikke noe bestemt mål bortsette fra  å dele artikler og videoer mot Bolsonaros kandidatur  som president. 48 timer senere hadde gruppen 6 tusen kvinner. Én uke senere ble de 1 million. De var kvinner fra ulike bakgrunner og med forskjellige politiske orienteringer, men alle var enige om at Bolsonaro burde stoppes. På det tidspunktet ledet han alle meningsmålingene, og det var forventet at valget skulle avgjøres i andre omgang 28. Oktober 2018. Den eneste s Strategien var at  den andre valgomgangen skulle  kvinnene stemme på kandidaten som ville konkurre mot Bolsonaro i andre valgomgangen, uansett hvem det måtte være. For å markere seg som et partiuavhengig initiativ, begynte gruppen å bruke emneknaggen #Elenão, #Ikkeham.

Da gruppen nådde nesten 3 millioner medlemmer, den 16. september, ble gruppen hacket. Gruppens administratorer fikk sine personlige Facebook-, e-post- og Whatsapp-kontoer invadert. De ble truet og trakassert. Gruppens navn ble endret til “Kvinner med Bolsonaro”, og det ble lagt ut bilder og videoer som støttet kandidaten. Bolsonaro har aldri omtalt noe av dette, og det viser nok en gang hans forakt mot kvinner og godkjennelse av vold. Kvinnene klarte å samle seg igjen, denne gangen i ulike grupper, og bestemte seg for at det var behov for en stor demonstrasjon for å vise at verken han eller hans tilhengere kunne kneble deres stemme. Datoen ble satt: 29. september i hele Brasil. Søstergrupper ble opprettet i flere land, også i Norge, og parallelle demonstrasjoner ble organisert.

Da den opprinnelige gruppen ble gjenopprettet av Facebook, noen dager senere, fortsatte medlemstallet å stige. Per 18. oktober 2018 har gruppa over 3,8 millioner medlemmer. Og når over 4 millioner kvinner organiserer seg, er det skikkelig skummelt for patriarkatet. Voldstrusler og fake news ble hverdagskost.

Men nettkrigen ble kjent også utenfor Brasil. Internasjonale media begynte å vise verden at Brasil var i ferd med å velge en mann som er fascist, en mann som forsvarer tortur, som sier at noen kvinner ikke fortjener å bli voldtatt fordi de er for stygge. Kongresskvinner i Portugal sluttet seg til bevegelsen, kjendiser, blant annet Madonna, Dua Lipa, Ellen Page, Stephen Fry, Roger Waters, har brukt hashtagene #EleNão og #IkkeHam, og har lagt ut videoer på sosiale medier for å advare brasilianere mot Bolsonaro og for å vise solidaritet til brasilianske kvinner.

De første store demonstrasjonene tok plass den 29. september, én uke før den første valgomgangen. Fokuset var da «Ikke ham». et betydde at kvinnene ble oppfordret til å stemme på den som sto nærmest deres individuelle politiske orienteringer. Nå er det to kandidater igjen, Bolsonaro og Fernando Haddad (55), kandidaten fra Arbeiderpartiet, PT. Fokuset har nå skiftet noe; det er ikke bare #EleNão men også #HaddadSim, eller #JaTilHaddad. Selv om det er mange kvinner i bevegelsen som ikke er tilhengere av  PT eller Haddad, er alle tilhengere av demokratiet.

Tolkningen av valget er nå ikke at det er en høyre mot venstre side, eller Bolsonaro mot Haddad, men noe mer grunnleggende: fascisme mot demokrati. Og for å  bevare retten  til å ha forskjellige sider i brasiliansk politikk fremover, må vi først sørge for at vi skal fortsette å ha et demokrati etter den andre valgomgangen den 28. oktober.

Bevegelsen rundt #Elenão har vist hvilken politisk makt de brasilianske kvinnene, som utgjør over halvparten av velgerne, besitter.

Joanna Burigo, feminist medieforsker, og Rosana Pinheiro-Machado, antropolog og forskeren bak en studie om det som nå kalles bolsonarisme – kanskje årets nyord i Brasil?- har i en artikkel «Elenão er ikke en vanlig hashtagg, det er en feministisk bevegelse som kan endre Brasil» (tekst på portugisisk) publisert på nyhetsportalen The Intercept analysert fenomenet. For dem, har #Elenão vokst fra å være en enkel politisk posisjonering i en valgkamp, til å bli en av de viktigste bevegelsene i nyere brasiliansk historie. Bevegelsen har flere bemerkelsesverdige momenter, blant annet: en organisk artikulasjon som resulterte i en massedemonstrasjon på globalt nivå; en annerledes måte å snakke politikk på innad i en gruppe, basert på respekt for forskjellene og med en overordnet inkluderende hensikt; en pragmatisk og konkret målsetning som overgår ideologiske uenigheter; etableringen av et solidarisk nettverk som også viser at mange interpersonlige relasjoner har blitt dypt skadet grunnet den verbale og fysiske aggresjonen som kjennetegner bolsonarismen. Flere kvinner forteller om svært belastende stemning hjemme, blant venner og på arbeidsplasser.

Under valgkampens siste innspurt i oktober, har mesteparten av aktiviteten online handlet om å hjelpe hverandre til å etablere en dialog med velgere utenfor gruppen, som ennå ikke har bestemt hvem de skal stemme på. Mange jubler over å ha snudd flere stemmer i Haddads favør.

Det er uvisst hvor mange stemmer #Elenao har klart å ta fra Bolsonaro. Han leder fortsatt meningsmålingene, og har reelle sjanser til å bli Brasils neste president. Men én ting er sikker: denne omfattende organiseringen av kvinner bærer i seg potensialet til å bli en stor motstandsbevegelse, skulle fascismen finne vei til makten i tiden som kommer.

Teksforfattere:

Larissa Avelar, initiativtaker bak kvinnebevegelse Kvinner mot Bolsonaro i Norge, utdannet litteraturviter og cand. Psychol., administrasjons- og IT-konsulent ved Norsk PEN og Norsk Forfattersentrum.

Deise Nunes, prosjektutvikler, produsent og dramaturg og grunlegger av kompaniet Golden Mirrors Arts Norway

Hovedbilde: #EleNão, av Gutoslv, Flickr