“- Det er helt fantastisk. Det er som om de først nå skjønner at de hadde ikke draget – de hadde bare makt.” Ei venninne oppsummerer metoo våren 2018 når #metoo-kampanjen virkelig rullet inn i det politiske miljøet. Det i seg selv var ikke nytt for noen av oss, det som var nytt var at det faktisk ble tatt på alvor.

Det er ett år siden filmprodusenten Harvey Weinstein ble avslørt som overgriper og maktmisbruker over mange år. Skuespiller Alyssa Milano hadde ikke bare kommunikasjonsfaglig teft når hun oppfordret folk til å svare med me too, hun visste også at dette ikke var enkeltstående hendelser. At det ville resonnere hos kvinner i alle samfunnslag, og i alle typer miljøer.

Og hun fikk rett. Kvinner verden over kastet seg på en bølge for å vise frem at de også hadde

opplevd trakassering. Noen hadde blitt utsatt for det på en måte som gjorde det vanskelig å ta tak i – det kunne forklares som en misforståelse.  Andre fortalte om regelrette overgrep, både mot seg selv og mot andre.

For vi har alltid visst at det har vært der. Det er få voksne kvinner som ikke en eller annen gang har blitt seksuelt trakassert. Men frem til #metoo har vi som samfunn manglet et felles språk og en felles oppfatning av problemet.

Seksuell trakassering er ikke alltid så håndgripelig. Det kan være sultne blikk, det kan være lett og “tilfeldig” kontakt, det kan være overdrevent mye komplimenter og oppmerksomhet eller klemmer. Ulike personer kan mekanisk utføre de samme handlingene, men betoningen og den underliggende meningen kan endre det fra koselig og vennskapelig eller velkommen flørting, til at det knyter seg i magen og man vil bare komme seg unna. Disse nyansene har det før #metoo vært vanskelig å beskrive som trakassering. Prøv å forklar uønsket oppmerksomhet med at han “så på meg på feil måte”. Det føles ganske smått. Og det kan raskt avvises som at det ikke var meningen. Samtidig så er det noe i det at blikk kan drepe. Blikk kan også fint uttale: jeg vil se deg naken nå. Uten særlig rom for tvil.

Det #Metoo har endret er en felles forståelse om at at seksuell trakassering handler om makt. Kjønn gir makt. Å være arbeidsgiver eller overordnet gir makt. Å være tillitsvalgt gir makt. Å være i en gruppe gir makt. Den makta er det mange som har brukt, bevist eller ubevist til å holde folk nede.

Live Signe Navarsete oppsummerte hva en melding fra et naschspiel i Åre å ville ha fitta hennes egentlig sa: “Jeg tenkte at det var for å si at jeg har vært en dritt, og fortsatt er en dritt”.

#Metoo er ett år i disse dager, men det har nok ikke endret samfunnet fundamentalt. En del menn har fått merke konsekvensene av å ha tatt for seg uten tanke på med hvem og hvordan, men mange har dessverre ikke engang tenkt at de kan være en del av problemet. Noen klager forsiktig over at de ikke lenger føler de kan gi unge kvinner komplimenter, jeg tenker i mitt stille sinn at det kanskje er like så greit at de tenker seg om ett par ganger.

Det som er endret er at ingen lenger kan si at de ikke kunne forstå at deres posisjon hadde noe å si. Det har de selvfølgelig egentlig alltid visst, men nå kan ingen lenger lukke øynene for det.

****

Bilde: Creative commons: Fotograf: Kacey Gauch, bilde: #metoo movement. 

Gjesteblogger Helene Andersen skriver om hvordan det føles når en person alltid skal klemme. Kan høres uskyldig ut, men til slutt er det invaderende og trakasserende.