I dag er det farlig å være LHBT i Indonesia. Snart blir det kanskje ulovlig.

Demonstrasjon i Yogyakarta i Indonesia i 2016 for LGBT rettigheter.

Demonstrasjon i Yogyakarta i Indonesia i 2016 for LHBT rettigheter. På skiltene: “Lesbiske, homofiler og waria også har evner” og “Waria kan også jobbe”.

“Hvordan går det med deg?” spør jeg Pheo.Vi sitter på en kafé i Jakarta, Indonesia. For 12 år siden bodde jeg og Fitri sammen i et kollektiv i Jakarta. Da jobbet jeg i en organisasjon som kjempet for urfolksrettigheter, mens hun jobbet for en organisasjon som kjempet for rettigheter for lesbisk, homofil, bifil og transkjønnede (LHBT) personer. Vi var en del av en stor gruppe aktivister i landet som kjempet hele døgnet, om det var på dagtid på jobb eller om kvelden og helgen for å demonstrere mot alt vi mente gikk imot demokrati og frihet for alle. Etter to år kom jeg hjem til Europa for å studere.

“Situasjonen har endret seg mye siden du har flyttet fra Indonesia, forteller Pheo. I fjor i Acehprovinsen ble to menn pisket 87 ganger hver, fordi de hadde hatt sex med andre menn. Dette hente midt på gata i foran hundrevis av personer inkludert barn. Den generelle stemningen i media og i politikk er bare mer og mer anti-LHBT. I år er det en lov som skal gjennom parlamentet som kanskje skal kriminalisere samleie med samme kjønn, forteller hun videre.

Organisasjonen Human Rights Watch bekrefter dessverre det venninnen min sier. Ifølge Human Rights Watch sin rapport, har LHBT personer blitt diskriminerte  i de siste 30 årene i Indonesia, men siden 2016 har nivået av hat og diskriminering økt massivt. Det gjenspeiles i kommentarer fra mange politikere og religiøse ledere i media, rettet direkte mot LHBT-personer. Den 24. januar 2016 sa ministeren for høyere utdanning, Muhammad Nasir brannen at han ønsket å forby LHBT-studentorganisasjoner fra universiteter. Det var nok for å tenne brannen, og i løpet av noen uker hadde LHBT- hatprat sprett seg som en skogbrann. Fra ordførere som advarte mødre mot nudler, og ga dem kostholdsråd til barna – så de ikke blir homofile, til forsvarsministeren som sa at LHBT personer er verre enn en atombombe og som er farlig for mange flere.

Senere i 2016ble LHBT personer utelukket fra et valg organisert av ungdoms- og idrettsdepartement for å kåre “Creative Youth Ambassador” – en landsdekkende innsats for å velge en gruppe ungdommer for å fremme kreativitet og konkurranseevne. Departementets grunner for å forby LHBT personer å delta var at de driver med “promiskuitet og seksuelt avvikende oppførsel”, og det er uklart om de er “fysisk og mentalt sunne”. 

Nasir Djamil, politikker i “Prosperous Justice Party”,  sa at “LHBT personer er en alvorlig trussel mot nasjonen. “Sånne aktiviteter bør ikke tillates å spre seg”. Zulkifli Hasan, som er president til “People’s Consultative Assembly” sa at “homofili bør forbys fordi det ikke passer med den indonesiske kulturen. Den LHBT bevegelsen bør ikke eksistere, og må motsettes”. Dette er bare noen eksempler på slike holdninger. 

Indonesia har en lang tradisjon med flere kjønn

På indonesisk finnes begrepet waria, som blander ordene wanita (kvinne) og pria (mann). Waria er et indonesisk konsept som fantes før koloniseringen. Begrepet waria inkluderer det man kaller på engelsk queer, cross dressing, transgender, og mest for individer som er biologisk født som mann. Waria har alltid hatt sine egne tradisjoner.

“Den spanske etnologen Miguel Covarrubias ble overrasket av å oppdage Balis transgender samfunn tilbake i 1937, før begrepet ble til og benyttet. Ytterligere historier om waria dateres enda lenger tilbake i indonesisk historie. Bugisfolket på Sulawesi har for eksempel alltid trodd at det finnes fem kjønn: cis menn og kvinner, trans menn og kvinner, og genderqueer eller ikke-binære. Hver enkelt er antatt å være en integrert del av et harmonisk samfunn, og er ofte etterspurte lokale ledere som arbeider som prester, sjamaner og medium. I det moderne indonesiske samfunnet vil det heller ikke være en overraskelse å finne waria som arbeider i din daglige salong eller til og med synger ved et bryllup”. 

I dag er waria synlige både i samfunnet og i medier som tv- vertinner, eller for eksempel Barack Obamas barnepasser da han bodde i Indonesia som også var waria. Verdens eneste transgender muslimske skole finnes i Yogyakarta. Indonesia er ofte nevnt som et av de mest tolerante muslimske landene, men et mer og mer konservativt samfunn betyr mer diskriminering mot LHBT, men også religiøse minoriteter og kvinner i landet.  En leder i Islamic Jihad Front sa om homofile og transkjønnede personer at “Vi kan ikke være tolerante mot noe som er så ille”.

“Samfunnet radikaliseres. Å være LHBT i Indonesia i dag er et mareritt. Folk må gjemme seg og er redde” sier Pheo.

Fra hatprat til fysiske angrep

I 2017 skiftet det fra hatprat til fysiske angrep. I 2017 arresterte det indonesiske politiet minst 300 LHBT-personer, hvorav 40 var mest sannsynlig å bli fengslet på grunn av deres seksuelle orientering, ifølge Andreas Harsono fra Human Rights Watch. Raidet av en homofil i en vigilante moralsk gruppe i Aceh i mars ble etterfulgt av en lignende hendelse: et angrep på en fest for homofile i Surabaya; arrestasjonen av mer enn 140 menn på et påstått  sauna party for homofile; arrestasjonen av lesbiske i Medan; og utkastelse av 12 kvinner fra deres hjem i Vest-Java, basert på fordommer om deres seksuelle identitet.

I 2018 foreslo konservative grupper, inkludert det islamske Prosperous Justice Party, en endring av straffeloven. Forsøkene på å diskriminere LHBT-individer utløste en opposisjons- kampanje av menneskerettighetsaktivister og  en bredere del av samfunnet som førte til en eventuell nedleggelse av regjeringen. Men arbeidet med å diskriminere LHBT individer fortsetter, spesielt på lokalt nivå. Depok-administrasjonen i West Java har dannet en anti-LHBT-spesial enhet, for å “begrense tilstedeværelsen av LHBT-individer i byen”, ifølge borgmesteren. Menneskerettighetsorganisasjoner har rapportert lignende forekomster av diskriminering, fra Aceh til Kalimantan.

LHBT-hysteria leder til flere HIV-infeksjoner

I 2006 da jeg bodde i Indonesia var situasjonen litt mykere, men vi kjempet allerede mot den såkalte “Anti-pornografi loven”. I utkastet står det at enhver som engasjerer seg i pornografi og porno-aksjoner er straffbare handlinger etter loven.” Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, offentlige handlinger som ektefeller som kysser, kvinner som viser navler eller skuldre, eller folk som soler seg i bikini eller badetøy. Menneskerettighetsaktivister mente da at loven ville kriminalisere urfolk kvinner som ikke brukte klær for å skule sine bryster, eller transgender som ikke fulgte tradisjonelle måter å kle seg for en mann og en kvinne. Mange ektefeller mente også at det skulle begrense deres frihet til å ha et vanlig liv i offentligheten. Så mange var imot loven, at den ble droppet av det indonesiske parlamentet da, men kom tilbake i en annen form i 2008. Den såkalte Pornoloven har blitt brukt mot kvinners rettigheter og LHBT siden.

“LHBT hysteria”, som den kalles av Harsono, er farlig for hele samfunnet. Det har blitt mindre støtte og noen ganger angrep mot organisasjoner som tilbyr opplæring, helsetjeneste og forebygging mot HIV, og som utleverer gratis kondomer. Uten disse organisasjonene er det vanskelig å spore og forebygge HIV blant både homofile og heterofile. “Vi trenger disse organisasjonene for å tilby like helsetjeneste til alle i samfunnet” sier Harsono. Det har til og med blitt foreslått å straffe helsepersonell som jobber med personer med HIV. Det er flere og flere som får HIV i Indonesia, med 48.000 nye infeksjoner i 2017.

Blir samleie med samme kjønn snart straffbart i Indonesia?

Hva er grunnen at Indonesia har blitt så konservativt? Circa 88% av samfunnet er muslimsk, men det er 6 statlige religioner. Landet ble bygd på prinsipper av “Samhold i mangfold” og humanitet og mange forskjellige etnisiteter og religiøse grupper har levd (nesten) i fred i hundrevis av år. At samfunnet har blitt mindre og mindre progressivt kan begrunnes av en “fundamentalisering” av den moderate islam – som har lenge vært normen i Indonesia. Til nå er det kun Acehprovinsen som følger Sharialoven, men mer konservative lover er tiltrekkende for andre deler av landet. Med de konsekvenser det kan ha for LHBT individer, kvinner og religiøse og etniske minoriteter som er fått mer diskriminering og angrep mot dem i de siste årene.

Nåværende presidenten Joko “Jokowi” Widodo har sagt offentlig at det ikke bør være diskriminering mot noen som helst, men i 2019 blir det valg i Indonesia, og LHBT-saken og konservative eller diskriminerende holdninger kan fort brukes av politikere for å få flere stemmer i et samfunn hvor svært mange allerede føler seg truet av LHBT personer, når de ble spurt om det. Det indonesiske parlamentet vurderer for tiden endringer i landets straffelov som effektivt ville forby kjønnslig adferd og ikke-ekteskapelig sex, blant annet før ekteskapelig og eksperimentell sex. Konsekvensene av sånne endringer kan  påvirke svært mange, innenfor og utafor av LHBT-samfunnet.

Indias høyeste domstol har nylig avkriminalisert sex mellom personer av samme kjønn. Det er ekstremt bekymringsfullt at et så stort og viktig land i regionen som Indonesia skal kanskje ta en beslutning som kan gjøre lovverket verre for LHBT rettigheter. Det lover ikke godt, men jeg stoler på Pheo og andre som jobber i menneskerettighetsorganisasjoner i Indonesia for å kjempe for frihet for alle, og ikke minst for et mer progressivt samfunn.

Om forfatteren

Lorelou Desjardins

Lorelou Desjardins

Er forfatter, spaltist i VG, jurist og policyrådgiver i Regnskogfondet. Hun er fransk og kom med boka “En frosk i fjorden – kunsten å bli norsk” i 2017, og skriver den populære bloggen “afroginthefjord.com” om norsk kultur, kjærlighet, politikk og språk. (Foto: Anna Julia Ganberg @ Blunderbuss)

Visit Website