Helseminister Bent Høie mener at løsningen på sykepleierkrisen er å tenke nytt og annerledes og å få frem en heltidskultur. Et naturlig sted å starte da er å sørge for at det lyses ut flere hele og faste stillinger for sykepleiere enn det gjør i dag.

Det er en kraftig økning i mangelen på sykepleiere. Ifølge NAV mangler vi i dag nesten 6.000 sykepleiere og spesialsykepleiere. Samtidig er det rundt 6 000 sykepleiere som jobber i andre yrker enn helse og omsorg. Faktisk så slutter en av fem i løpet av de første ti årene etter endt utdanning. Manglende tilbud på hele og faste stillinger og tøffe turnuser er blant årsakene til at dette skjer.

I Aftenposten 20. juni uttrykker helseminister Bent Høie at vi kan komme i en situasjon i 2030, hvor vi mangler 15 000 sykepleiere. Han mener derfor at vi må tenke nytt og annerledes, og å få fram en heltidskultur. Høie mener at en av løsningene er at alle sykepleiere som jobber 69 prosent stilling i dag skal jobbe 90 prosent. Hvorfor ikke hele og faste stillinger?

Et naturlig sted å starte da er å sørge for at det lyses ut flere hele og faste stillinger for sykepleiere enn det gjør i dag.

Så få som halvparten av ledige stillinger for sykepleiere er utlyst som full stilling, i følge Norsk Sykepleierforbund. Dette gjelder både i kommunene og for sykehusene. Det offentlige legger med andre ord lite til rette for en heltidskultur. Sykepleiere beskyldes for ikke å ville jobbe nok, samtidig som det offentlige selv er årsaken til at svært mange kvinner står igjen med deltidsstillinger, ofte høyst ufrivillig.

Ufrivillig deltid øker forskjellene. I kvinneyrker har det blitt normalt med deltidsstillinger og mange kvinner må jakte på ekstravakter for å få endene til å møtes. Har man ikke en hel og fast stilling, kan man ikke komme seg inn på boligmarkedet, for ikke å nevne at man ikke engang vet om man kan betale neste måneds husleie.

En ekstra belastning som flere jobbehelger vil neppe gjøre yrket mer attraktivt eller løse problemet.

21. juli melder NRK at det nesten er umulig å få en full stilling for mange sykepleiere ved sykehus. Verst er det ved sykehusene i Telemark og sykehuset i Vestfold. HR direktør Bente Krauss ved sykehuset i Vestfold beskylder igjen sykepleierne, og mener det skyldes at sykepleierne ikke vil jobbe mer enn hver tredje helg. Det er å kreve en svært stor belastning i et allerede tungt yrke.

Jeg har jobbet i omsorgsyrker i mange år og har kjent på kroppen hvor belastende arbeidet kan være. Lange arbeidsdager kombinert med kort hviletid, ikke bare øker risikoen for helseskader for den ansatte, men er også en risiko for tjenestemottakere og pasienter. En ekstra belastning som flere jobbehelger vil neppe gjøre yrket mer attraktivt eller løse problemet.

Det er flere eksempler på sykehus og kommuner som har gode løsninger, som sikrer frihelger, valgfri størrelse på stillingsprosenten og faste stillinger. Ved St.Olavs hospital i Trondheim er rundt 70% av de utlyste stillingene heltid. I Hurum kommune får de ansatte selv velge stillingsprosent, og ved Haukeland Universitetssykehus har de ansatt vikarene i faste stillinger, og bruker dem etter behov. Det er et politisk ansvar å sørge for hele og faste stillinger samtidig som vi sørger for god arbeidshelse. Det er også fullt gjennomførbart.

Hele og faste stillinger er ingen ny og annerledes tanke, men en viktig kamp for arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Hele og faste stillinger fremmer likestilling, reduserer ulikhet, og gir økonomisk selvstendighet. Det vil også føre til en bedre helsevesen fordi heltid sikrer kontinuitet, et høyt faglig nivå og mer trygghet og forutsigbarhet for pasientene.

Hele og faste stillinger fremmer likestilling, reduserer ulikhet, og gir økonomisk selvstendighet.

Hvis Bent Høie mener alvor med heltidskultur, mener jeg et naturlig sted å starte er at han styrker retten til hele og faste stillinger, pålegger helseforetakene å sikre flere heltidsstillinger og styrker kommunenes økonomi slik at de klarer å rekruttere og beholde sykepleierne i yrket.

Bilde: Hospital | Ralf |CC BY-NC-SA 2.0