Hva er det med håret?

Det at svarte kvinner velger å gå med sitt naturlige hår er politisk. Det viser en motstand mot majoritetskulturen og mot skjønnhetspress. Hvorfor er ikke hår bare hår for WoC?

Hårhistorie

For å forstå dette med svart hår, må vi helt tilbake til en tid hvor afrikanere ble tvunget inn i slaveri for flere hundre år siden. Der ble afrikanere kjøpt og solgt, og prisene var høyere jo mer europeisklignende du var i utseende. Et av de markante fenotypiske trekkene ved mennesker med afrikansk opphav er håret. Krusete hår var er identitetsmarkør som kan plassere din tilhørighet til et bestemt kontinent – nemlig Afrika. Krusete hår ble sett på som stygt og urenslig blant hvite – en holdning som ble internalisert av afrikanere selv. De så på sitt eget hår gjennom et eurosentrisk blikk, som førte til at mange var villige til å gjøre hva som helst til å forandre sin hårtekstur, til å ligne sine undertrykkere.

For et annet, litt nyere eksempel, kan vi se til Sør-Afrika. Under Apartheid var en av måtene å klassifisere befolkningen  å utføre en «blyanttest.» Da stakk man en blyant i håret til den man «teste»: sklei blyanten rett ut, ble du klassifisert som hvit; hvis den ikke datt ut, var du klassifisert som svart. Igjen, blir håret en identitetsmarkør som bestemmer din verdi som menneske.

60-tallets opprør i USA

Under civil rights bevegelsen i 60-tallets USA, frontet av mange sterke kvinner, var afroen en stor del av opprøret. Slagordet «Black is beautiful» var så kraftfull og radikalt og ble fulgt opp av svarte kvinner som var stolte av håret sitt og gikk med hodet hevet. Kvinner var drivkraften bak denne bevegelsen, som viste fingeren til storsamfunnets skjønnhetsidealer. Ikoniske bilder av svarte kvinner med stor afro og høyre hånden hevet med knyttneve gikk verden rundt. Revolusjonen var i gang. Black was beautiful.

«Nappy headed hoes»

Så skjedde det noe. Etter afroens sotrhetstid, forsvant stoltheten over krushåret sakte, men sikkert. Svart hår var igjen stygt, uprofesjonelt og vanskelig å ha med å gjøre. Jenter helt ned i 3-4 års alderen får «relaxer» – som er en krem som settes i håret, satt til å virke en stund, før det vaskes ut og håret blir rett. «Relaxer» består av syre som ødelegger håretosm fører til hårtap og i verste fall «alopecia.» Har man klødd seg i hodebunnen før håret smøres inn med denne kremen, og kremen treffer huden, svir det intenst og resulterer i blemmer i hodebunnen.

Blant svarte kvinner , både på kontitentet og diasporaen, adopterte man igjen den samme internaliserte synet på seg selv, slik de hadde i slavetiden. På et individnivå gjemmer kvinner håret sitt under løshår, som ligner europeisk hår og hårindustrien er et millard dollar industri i dag. Det importeres ekte hår fra India og Kina, som selges til svarte kvinner verden rundt. Kvinner føler de får mer oppmerksomhet av menn med sitt falske, hår. Sett i et makroperspektiv, er det få svarte kvinner av høyere status som går med sitt naturlige hår og den manglende representasjonen gjør inntrykk. På nasjonale nyheter i USA blir en kvinne på et basketballag kalt en «nappy* headed hoe» av nyhetsankeren. Jenter har blitt utvist fra skolen og kvinner har mistet jobben får å gå med naturlige hårstiler som «rastafletter» og «dreads.» Dette er reelt, og dette skjer frem til den dag i dag. Mange svarte kvinner kvier seg med å gå med sitt naturlige hår på jobbintervju, i fare for å ikke få jobb. Militærtjenesten i USA hadde for en kort tid tilbake et forbud mot naturlige hårstiler i militæret – stiler som kvinner må ha til å både beskytte og fungere i en slik setting (se «protective hairstyles»).

Hår-revolusjon

Den delen av hårindustrien som retter fokus på naturlig hår har eksplodert de siste årene, med et hav av merker og produkter som alle er laget for å ta vare på naturlig hår. Mange av produktene i vinden om dagen er også basert på naturlige produkter og er produsert av «black owned businesses.» Det er utallige kvinner på youtube med uendelige tutorials på hvordan å få den perfekte «twist-out» og «wash n’ go» og generelt hvordan å ta vare på håret sitt på best mulig måte. Den naturlige hår bevegelsen av inspirert mange til å slutte å ta «relaxer» og sette pris på sine naturlige krøller, i alle former og fasonger. Kjente svarte kvinner har også tatt et oppgjør med eget hår og frontet sitt naturlige hår mer og mer i media. Kvinner som Lupita N’yongo og Viola Davis har slått ut håret med stolthet. Selvom vi har en lang vei å gå ennå, er det definitivt et mye bedre klima for svarte kvinner å gå med sitt eget hår, og unge jenter som vokser opp i dag har flere rollemodeller de kan se til for å ha selvtillit og speile seg i.

Det er viktig å huske på at skjønnhetspress manifesterer seg på forskjellige måter hos forskjellige mennesker. Andres motgang trenger ikke å være den samme som din, men det er viktig å forstå at når en WoC ser litt rart på deg når du spør om å ta på håret hennes, eller om håret hennes er ekte; det er mye mer komplisert enn du tror.

 

Om forfatteren

Camille Oneida Charles

Camille Oneida Charles

Camille er 29 år gammel, har en bachelor i pedagogikk og jobber som lærer i Osloskolen. Hun er er også en aspirerende skribent og har skrevet artikler for Dagbladet, Samora og FeTT, i tillegg til å være fast medlem av @SnapKollektivet.

Visit Website

Comments are closed.