6. juni hadde serien Sex and the city 20 års jubileum. Serien som introduserte oss for de fire svært forskjellige karakterene Carrie, Miranda, Samantha og Charlotte som levde singellivet i New York. De tok oss med gjennom alt fra mannfolk, onani, kjærlighet til dyre merke klær og Jimmy Choo sko.

En aktuell “guilty pleasure”

Som feminist har jeg alltid sagt at denne serien har vært min «guilty pleasure». En serie der kvinnene går i latterlig dyre klær og sko, har flat mage og har som mål å finne seg en mann (med unntak av Samantas forhold med en kvinne i en kortere periode). Dette er ikke den serien jeg roper høyest om når folk spør meg om serier.

Likevel greier “Sex and the city” å sette fokus på problemstillinger kvinner i dag også kjenner på. Den tok opp feminisme både i sexlivet, på jobben, i utelivet og i hjemmet. Advokaten Miranda blir urettmessig forbigått av andre mannlige kollegaer samtidig som hun sjonglerer det med å mor, være med venner og ha lange arbeidsuker. Dette er noe mange kvinner sikkert kan kjenne seg igjen i også 20 år etter seriens start. Selv i 2018 utsettes kvinner for diskriminering i forbindelse med graviditet, det er en kamp om å få delt foreldrepermisjonen likt og arbeidsmarkedet er fortsatt sterkt kjønnsdelt med en stor andel menn som ledere.

Dette er noe mange kvinner sikkert kan kjenne seg igjen i også 20 år etter seriens start

Serien setter også fokus på skjønnhetstyranniet. I episoden «The Freak Show» sies det: «For Samantha var plastikkirurgen omtrent som et varehus».  Etter en time med kirurgen som mente at alt fra pupper, lår, mage til ansikt kunne forandres, har Samantha tegninger over hele kroppen. «Samantha følte seg som om hun var i et morohus, uten at det var noe særlig moro». Kosmetisk kirurgi er ikke noe særlig moro, men er noe mange kvinner føler press til å utføre.  Samtidig som 1 av 5 jenter sliter psykisk som følge av prestasjonspress og skjønnhetspress, tjener bloggere penger på å poste rabattkoder på plastisk kirurgi og Botox.

Men det mest frigjørende med serien er deres forhold til seksualitet. I en undersøkelse foretatt av Nordstatt for NRK viser at 21% av jenter i alderen 17-20 år onanerer aldri sammenlignet med 6% av guttene. Dette kan være fordi mange føler dette er et tabubelagt tema. Onani ble da jeg gikk på grunnskolen ikke snakket om i seksualundervisningen, det ble ikke nevnt i filmer og det ble nesten ikke snakket om i vennegjengen. Sex and the city ga derimot et rom for å snakke om det uten at det skulle være noe skam og tabu rundt det (selv om onani satt litt langt inne hos Charlotte).

Sex and the City er selv 20 år etter sin tid en serie som setter fokus på mer enn Jimmy Choo sko, Chanel vesker og ønsket om å finne seg en mann. Den tar opp reelle problemstillinger kvinner og jenter i dag også kjenner på. Serien har selvfølgelig også mange momenter som ikke er feministiske, slik som at Carrie mener at biseksualitet bare er veien til homofili. Så serien kommer nok fortsatt ikke til å være den jeg roper høyest når jeg blir spurt om feministiske serier. Likevel er det fullt mulig å være feminist og leve seg inn i livet med glamour og dyre merkesko.

Gjesteblogger Alida Domaas er 20 år, ingeniørstudent og tidligere leder i Trøndelag SU. Alida sitter også i kvinnepolitisk utvalg i SV.

Bilde: Botijo in the city Lisens: CC BY-NC-ND 2.0