Den svarte renessansen
I år vant rapperen Kendrick Lamar en Pulitzerpris for å ha gjennom musikken sin beskrevet “kompleksiteten av afro-amerikaneres moderne liv.” I de siste årene har det vært en oppvåkning innen film og TV der filmskapere og manusforfattere beskriver afro-amerikanere på en måte som ikke reduserer, men beriker. De fremstilles med varierte historier, et stort spekter av emosjoner, og med flere perspektiver og blikk på sine egne liv.En av mine favorittserier er Insecure. Denne serien er produsert av HBO og skrevet av manusforfatteren Issa Rae, som også spiller hovedrollen. Jeg har sett begge sesongene flere ganger enn jeg kan telle på en hånd, og jeg kan replikkene omtrent utenatt. Grunnen til at jeg, og mine venninner, er dratt til denne serien er fordi den er så gjenkjennbar. For oss. Vi tar alle referansene, alle de små uttrykkene og variasjonene i kroppspråk – vi tar det, fordi vi enten kjenner oss igjen i karakterene, eller kjenner en som er likedan. Denne serien beskriver vår vennekrets og vår hverdag – som ikke består av å verken være kriminell eller slave. Et annet virkemiddel de bruker er kroppsspråket. De bruker et kroppsspråk som er felles for mange i den afrikanske og karibiske diasporaen. Dette skaper en felles referanseramme som er veldig unik.
Det er fint å se at det er sterke, kvinnelige roller som er i forsetet.
I serien «She’s Gotta Have It» utforskes seksuallivet til Nola – en ung, svart kvinne som har tre elskere. Hun er ikke bare en frigjort kvinne, men hun leker også med en slags sexual fluiditet når hun i tillegg inngår en «situationship» med en annen kvinne. Nå er svartes liv plutselig veldig komplekse med mange lag i like stor grad med andre etnisiteter og bakgrunn. Det er også fint å se at det er sterke, kvinnelige roller som er i forsete.
Vi trenger at flere historier blir fortalt.
Det har også vært en oppblomstring av egenkjærlighet blant melaninrike – spesielt gjennom sosialemedier, de siste årene. Alt fra instagram-kontoer som poster bilder av melaninrike mennesker til emneknagger som #blackgirlmagic og #blackisbeautiful. Denne sosiale bevegelsen har kommet etter hundrevis av negative opplevelser, som for eksempel drap på unge, svarte kvinner og menn i USA og undertrykkelse av folk med afrikansk opphav, ikke bare i USA, men i hele diasporaen. Man har lengtet etter representasjon og mangfold, og valgt å skape det selv. “For us, by us.”
Det gjør noe med deg når noen som ser ut som deg blir representert positivt. Det gjør noe med selvtilliten, både unge og voksne. Det det noe vi alle trenger. Vi trenger at flere historier blir fortalt.
Vi så det i form av Harlem renessansen på 1920-tallet, og vi ser det igjen nå. Den svarte renessansen er ekte og her for å bli.
Bilde:Mother nature, Autumn Goodman, Unsplash.com
Om forfatteren
Camille Oneida Charles
Camille er 29 år gammel, har en bachelor i pedagogikk og jobber som lærer i Osloskolen. Hun er er også en aspirerende skribent og har skrevet artikler for Dagbladet, Samora og FeTT, i tillegg til å være fast medlem av @SnapKollektivet.
Comments are closed.
