Menn som stiller spørsmål, kvinner som nøler

Har du noen gang hørt på en spennende og litt komplisert innledning? En slik innledning der det etterpå egentlig er veldig mye du lurer på, men du klarer ikke helt å formulere et klokt spørsmål. Du trenger litt tid til å kunne formulere deg godt nok, og mens du tenker blir du usikker på om du egentlig har misforstått. Før du rekker å tenke ut spørsmålet og rekke opp handa er tiden ute eller talelisten full. Like greit, tenker du kanskje. Eller du puster lettet ut fordi du slapp å stille spørsmålet. Kjenner du deg igjen i situasjonen?

Konklusjonen er krystallklar, kvinner stiller færre spørsmål enn menn.

I følge et forskningsprosjekt som har sett på akademiske forelesninger, så er det veldig mange som kjenner seg igjen i en slik situasjon. Fire forskere har gått sammen om å skrive artikkelen, Women’s visibility in academic seminars: women ask fewer questions than men. For å kartlegge hvem som stiller spørsmål har de har observert nesten 250 akademiske seminarer i 10 land og de har brukt spørreskjema der over 600 akademikere i 20 land svarte.

Konklusjonen er krystallklar, kvinner stiller færre spørsmål enn menn. Både i absolutte tall, og når man tar hensyn til antall kvinner i salen. Menn hadde over dobbelt så stor sannsynlighet for å stille et spørsmål etter forelesningen enn kvinner (faktisk 2.5 ganger så stor sannsynlighet). Jeg tenker at også de av oss som arrangerer politiske møter, har noe å lære av denne studien.

Kvinner vurderer interne faktorer som viktigere, som at de ikke tok mot til seg og rakk opp hånda

Men hvorfor er det slik at kvinner stiller færre spørsmål?

Det har forskerne også undersøkt. Spørreskjemaene er med på å gi noen svar. Det er selvfølgelig ikke slik at det bare er kvinner som nøler med å stille spørsmål, menn gjør også det. Men når de blir spurt om årsaken til at de ikke stilte spørsmål, så er det noen tydelige forskjeller mellom kjønnene. Mennene peker i større grad på ytre faktorer, som liten tid avsatt til spørsmål eller at de ikke fikk ordet. Kvinner vurderer interne faktorer som viktigere, som at de ikke tok mot til seg og rakk opp hånda eller at de tenkte at de ikke var smarte nok.

(I selve artikkelen bruker forskerne begrepet “not working up the nerve”, og uten å tenke meg om var jeg i ferd med å oversette det med “å ikke manne seg opp”. Jeg endret dette til “å ikke ta mot til seg”, bare så det er sagt.)

Hvis en mann fikk ordet først, ble det stilt færre spørsmål fra kvinner.

 Men er det noe i forelesningene som gjør at flere kvinner stiller spørsmål?

Dette har forskerne også sett på. De finner blant annet at kjønnsbalansen i rommet ikke spiller noen rolle, og det samme gjelder for kjønnet på innlederen. Derimot spiller det en rolle hvor lang tid det er satt av til spørsmål. Hvis det var satt av lengre tid, ble kjønnsbalansen blant spørsmålsstillerne bedre. Men det slående er følgende: kjønnet på den som fikk stille det første spørsmålet viste seg å ha stor effekt. Hvis en mann fikk ordet først, ble det stilt færre spørsmål fra kvinner. Mens hvis en kvinne fikk spørre først så ble kjønnsbalansen betraktelig bedre i de påfølgende spørsmålene. I de forelesningene hvor kvinner spurte først ble kjønnsbalansen i snitt tilsvarende kjønnsbalansen i salen.

Hva kan vi gjøre med dette?

Jeg er lokalpolitiker og er ikke så ofte på akademiske seminarer, men magefølelsen min sier meg at det er mye som er overførbart fra akademiske forelesninger til politiske innledninger. Det er i alle fall veldig ofte at menn dominerer i politikken også. Men hva kan vi gjøre med det? Nå kunne jeg avsluttet med at menn bør skjerpe seg og stille færre spørsmål og overlate mer plass til kvinner. Eller kanskje jeg kunne sagt at kvinner selv sitter på nøkkelen, de kan jo bare manne seg opp og rekke opp hånda først. Men det gidder jeg ikke å gjøre. Jeg vil heller gi noen freidige råd til de som arrangerer møter og seminarer:

  1. Ha en god ordstyrer som er bevisst på å sørge for kjønnsbalanse når det skal stilles spørsmål.
  2. Sett av nok tid til spørsmål. Forskerne fant at det måtte være mer enn 25 minutter satt av til spørsmål, hvis det skulle bedre kjønnsbalansen.
  3. Slipp kvinner til først.

Hvis du er kvinne og har lest dette innlegget og tenker at neste gang skal du bare rekke opp hånda med en gang, så er det helt greit for meg. Men ansvaret er ikke ditt alene, husk det.

Illustrasjonsbilder: Forelesning i psykologi , Faculty of Social and Educational Sciences, (CC BY-NC-ND 2.0), Any question???, Marcello Maria Perongini, (CC BY-NC-ND 2.0)

Om forfatteren

Sunniva

Sunniva

34 år, Oslo, samfunnsøkonom. Sosialist, feminist, mosjonist og miljøverner. Leder for Oslo SV. Gruppeleder for SV i bystyret i Oslo og medlem av samferdsels- og miljøkomiteen. Lever i tiden og forventer effektivitet!

Visit Website