Lønn som fortjent?

I 2018 tjener kvinner fortsatt mindre enn menn. Kvinners timelønn er 13,4 % lavere enn menns. Inkluderer man det faktum at langt flere kvinner enn menn jobber deltid, blir forskjellen enda større. Kvinners bruttoinntekt er i gjennomsnitt 31 % lavere enn menns. Disse forskjellene møter både frustrasjon og forståelse, motstand og bifall, alt etter hvilket syn man har på kvinners arbeid. Kvinner i lønnet arbeid har gjennom historien tjent mindre enn menn.

Kvinner med jobb er ikke noe nytt. Selv om hjemmeværende husmødre var normen i 1950- og -60-årene, er dette for en parentes å regne i kvinners arbeidslivshistorie. Kvinner har arbeidet i like stor grad som menn nærmest til alle tider, selv om arbeidsoppgavene ofte har vært forskjellige fra menns. Det har også lønna.

Kvinner i tjeneste

Tjenestejente eller hushjelp var et svært vanlig kvinneyrke i Norge helt frem til midten av 1900-tallet. Dette arbeidet var dårlig betalt og gav liten frihet. De arbeidet fra morgen til kveld og hadde sjelden fri – ofte bare en ettermiddag annenhver uke. Tjenere hadde ingen rett på privatliv, og helt frem til 1891 stod de under «hustukt», det vil si at arbeidsgiver med loven i hånd hadde rett til å straffe dem fysisk. Både kvinnelige og mannlige tjenere levde nok ofte under tøffe forhold. Men menn tjente bedre enn kvinner: I 1711 var for eksempel gjennomsnittlig årslønn for tjenere på Østlandet 3,60 riksdaler for menn og 2,81 riksdaler for kvinner. I 1850 tjente en tjenestekar i byene 116 kroner i året, mens en tjenestejente bare tjente 48. I 1900 hadde ikke forskjellene blitt mindre – tjenestekarene tjente 303 kroner i året og tjenestejentene bare 130.

Kvinner i industrien

Utover på 1800-tallet, med økende industrialisering og urbanisering, ble fabrikkarbeid vanlig, også for kvinner. Lønna var bedre i industrien enn i tjeneste. I 1890-årene fikk en tjenestejente bare 27-33 øre per dag, mens kvinner i industrien kunne tjene 1 krone og 20 øre. I industrien var det også faste arbeidstider, og man hadde fri hele søndagen. Fabrikkarbeid var fremstod dermed som mer attraktivt enn tjeneste for mange. Kvinnenes lønn i industrien var imidlertid bare halvparten av menns, selv når de arbeidet med det samme. I 1895 tjente en mannlig spinneriarbeider i byene 2 kroner og 45 øre om dagen, mens en kvinnelig bare tjente 1 krone og 28 øre. Tjue år senere var lønnsforskjellen i samme yrke nesten like stor med henholdsvis 4,15 og 2,19 kroner for menn og kvinner.

Likelønn

Likelønn var i utgangspunktet et krav fra menn i yrker der ufaglærte kvinner ble ansatt med lavere lønn for å utføre fagarbeid, noe man fryktet ville gi lavere lønn for hele yrket. Ikke ulikt dagens situasjon med arbeidsinnvandrere i byggebransjen, altså. I det offentlige ble det forbudt å gi kvinner lavere lønn for samme arbeid i 1920, mens det i det private næringslivet var egne kvinnetariffer helt til 1959. Kvinners svakere fysikk og deres omsorgsansvar – som man mente ble ledsaget av dårligere arbeidsinnsats – ble brukt som argumenter for at de skulle ha lavere lønn. Også innenfor LO og arbeiderbevegelsen var dette en vanlig oppfatning. Arbeiderkvinner måtte la kvinnekrav vike for klassekrav.

I Likestillingsloven, som ble vedtatt i 1978, er lik lønn for arbeid av lik verdi et viktig prinsipp. Kvinnekvotering er også tatt i bruk, og stadig flere kvinner tar høyere utdanning. I 2018 har vi likevel fortsatt ikke likelønn i Norge. Når vi ser på historien, ser vi imidlertid at mye er oppnådd. De siste årenes statistikker viser at det går riktig vei, selv om det går sakte.

Illustrasjonsbilde: Women working at Crescent Manufacturing Company, 1920 av Seattle Municipal Archives, CC BY 2.0.

Kilder

«Daglønn, etter yrke. Bygder og byer. 1975-1920. Kr.». Statistisk sentralbyrå

«Kvinner tjener i snitt 13 % mindre enn menn». Fri fagbevegelse, 01.03.18

«Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913». Store norske leksikon, 28.11.17

«Kvinners rettigheter i Norge fra 1913 til 1940». Store norske leksikon, 28.11.17

«Kvinners rettigheter i Norge fra 1945 til 1990-årene». Store norske leksikon, 28.11.17

«LO sviktet kvinnelønna». Kilden kjønnsforskning, 07.07.10

«Stuepigen – til lettelse for husmoderen». Dagsavisen, 27.10.14

«Ut å søke tjeneste». Kilden kjønnsforskning, 26.03.06

«Vanartige tjenestefolk eller uordentlige husbønder? Tjenestefolk i arbeidskonflikter i Christiania på slutten av 1700-tallet». Hanne Østhus, Universitetet i Oslo, våren 2007

«Årslønn for tjenestefolk. Kroner. 1850-1920». Statistisk sentralbyrå

Om forfatteren

Gjesteblogger Ida Scott er historiker med master i historie fra Universitetet i Oslo. Hun jobber som redaktør for europeisk historie og arkeologi hos Store norske leksikon.

Les også:

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website