Da jeg ble med i Sosialistisk Ungdom som 15-åring var jeg av den oppfatting at kjønnsdelte formøter som satte fokus på hersketeknikker og diskriminering var unødvendige. De underbygget bare de allerede konstruerte forskjellene som var tilstede i samfunnet. Men ettersom årene har gått har jeg dessverre sett nødvendigheten av disse formøtene. Og i lys av #metoo-kampanjen kan slike tiltak bli enda viktigere.

Som en følge av kampanjen signerte 1300 kvinnelige svenske politikere i november et opprop mot seksuell trakassering.  I ettertid har også en rekke norske politikere stått frem med sine historier. De mange historiene som kommer frem er ikke bare adskilte enkelthendelser som skjer en gang. Det viser underliggende strukturelle problemer.

Seksuell trakassering defineres som uønsket oppmerksomhet knyttet til kjønn, kropp og/eller legning. Dette kan være alt fra upassende kommentarer rettet mot utseendet, til uønskede befølinger og i verste fall overgrep. I 2012 og 2013 kom det frem alvorlige anklager om seksuell trakassering og overgrep i en rekke partier. Med bakgrunn i dette har flere partier utarbeidet retningslinjer for hvordan slike saker skal håndteres. Dette er et viktig virkemiddel, men det er ikke nok.

Kommentarer som for mange kan virke helt harmløse slik som «Hun søte fra Sosialistisk Ungdom med det pene smilet» kan under en debatt bidra til at min politiske argumentasjon mister forfeste fordi jeg blir nedgradert til å bare være søt og snill.  Når en blir møtt med hersketeknikker som undergraver ens politiske argumentasjon er det ofte vanskelig å finne tilbake til motivasjonen til å delta i ytterligere debatter.

Når en brann starter er det fint å kunne slukke den uten å ødelegge for mye, men problemet er at brannen var der i utgangspunktet. Selv i det feministiske paradiset Norge er ditt kjønn et hinder på veien. Det er dessverre slik at ditt kjønn innskrenker de forventningene som er knyttet til deg som menneske, som videre fører til ulik fordeling knyttet til makt, frihet og ressurser.  Disse strukturelle utfordringene videreformidles også i politiske forum. Kvinner blir blant annet oftere utsatt for hersketeknikker. Dette fører til at mange vegrer seg for å delta i den politiske debatten. Jeg skal selv innrømme at det ikke har fristet veldig mye å delta i nye debatter de gangene jeg har blitt møtt med uønsket fysisk kontakt eller kommentarer på utseende. Kommentarer som for mange kan virke helt harmløse slik som «Hun søte fra Sosialistisk Ungdom med det pene smilet» kan under en debatt bidra til at min politiske argumentasjon mister forfeste fordi jeg blir nedgradert til å bare være søt og snill.  Når en blir møtt med hersketeknikker som undergraver ens politiske argumentasjon er det ofte vanskelig å finne tilbake til motivasjonen til å delta i ytterligere debatter. Likevel så har jeg gjort det, mye grunnet at jeg har hatt folk rundt meg som har anerkjent problemet og tatt tak i det med meg.

Formøter er derfor et viktig virkemiddel for å bevisstgjøre folk på at seksuell trakassering forekommer og hvordan det skal forhindres. Poenget er aldri å være belærende, men det skal åpnes for en åpen dialog om utfordringene knyttet til emnet. Da SV – Sosialistisk Venstreparti hadde kjønnsdelte formøter på sitt landsmøte ble det latterliggjort av pressen og andre politiske partier. I lys av #metoo-kampanjen har en derimot sett at slike tiltak trengs. Forskning viser at det er større utfordringer i organisasjoner med stor maktdistanse. Det er da viktig å arbeide systematisk med utfordringene og ikke bare vente med å gjøre noe til «brannen» utarter seg. Utfordringene er der nok i alle politiske forum, men de er nok minst i de som tør å innrømme det og forsøker å gjøre noe med det.

 Teksten er skrevet av Alida Domaas, fylkesleder i Trøndelag SU.

Bilder: 1) Illustrasjonsbilde fra Subversify.com, 2) pressefoto fra SU, trykt i Trønderbladet.