Hva om sjefen din kom og sa: «Fra og med neste måned blir arbeidsdagen din et kvarter kortere. Jeg har funnet ut at du skal begynne å jobbe på lørdagskvelder. I stedet for å ansette noen som kan ta de kveldene, har jeg regnet ut at det blir billigere for bedriften om vi samler opp kvarterene og legger dem sammen til ekstra arbeidsdager».

Du hadde steilet, hva?

Det gjorde jeg også. Dette er altså hva ledelsen ved St. Olavs hospital har innført som sparetiltak for sykepleierne. Kvarteret skal de ta av rapporttiden, den tiden vi bruker for å overføre livsviktig informasjon til neste skift. Den tiden som brukes til kunnskapsoverføring mellom erfaren og fersk, og tiden vi bruker til å informere om at moren til barnet på rom 14 holder på å knekke sammen og vi må ta oss tid til å forklare hvorfor og diskutere hva vi må gjøre.

Viktig pasientinformasjon vil gå tapt

En mer effektiv rapport skal man få ved «standardisering». En mal på hvordan rapporten skal gis, og hva som er nødvendig å si. Underforstått: Dere (sykepleiere) overfører unødvendig informasjon om pasientene, så vi ser det påkrevd å detaljstyre hva dere skal si.

Det er da informasjon om moren antakelig ikke videreføres. Eller da den nyutdannede sykepleieren ikke spør den erfarne om hvordan man best støtter pårørende til den døende pasienten, fordi det ikke er tid. Med 1,6 minutter til rapport om diagnose, behandling, ernæringsbehov, infeksjonsstatus, mental status og hvordan pårørende har det til de 9 pasientene du hadde ansvar for, sier det seg selv at det må gå fort i svingene.

Vi kjemper for å beholde normalarbeidsdagen og normalarbeidsuka

Samtidig går man bort fra et prinsipp som har vært sedvane i norsk arbeidsliv siden slutten på 1960-tallet: fem dagers arbeidsuke. For oss i turnus, fem dagers arbeidsuke i gjennomsnitt for heltidsansatte. Normalarbeidsdag på 7,5-8 timer. Vi kjemper ikke for sekstimersdagen. Vi kjemper for å beholde normalarbeidsdagen og normalarbeidsuka. Vi vil ha rett til et arbeidsliv som er en selvfølge for andre arbeidstakere i Norge.

Et likestillingspolitisk mageplask

Dette foregår på den største kvinnearbeidsplassen i fylket. Det er jo ironisk, all den tid man bestreber å få kvinner til å jobbe mer heltid, og det samtidig er og vil bli, skrikende mangel på sykepleiere. For et særlig godt rekrutteringstiltak er det bestemt ikke, og særlig likestillingspolitisk smart er det heller ikke. For det første innebærer endringen flere arbeidsdager i året enn hva en vanlig hel stilling gjør, for det andre er det dermed også i hovedsak kvinner som må stå i fare for å gå ned i stilling med de konsekvenser det vil ha for pensjonsopptjening og økonomisk selvstendighet.

Så takk til Riksrevisjonen som var førstemann til å komme med dette hodeløse forslaget, og takk til de ledere som lojalt følger opp for å holde bunnlinja i de allerede bunnskrapte sykehusbudsjettene. Selv om jeg er ateist, tillater jeg meg å sitere bibelen: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør».  Vi har allerede knallrøde risiko-analyser på et tiltak som våre ledere tolker som en «ordre» fra direktøren.

Lykke til med rekruttering. Lykke til med fremragende behandling. Mest av alt lurer jeg: hva gjør dere neste år? Det skal spares like mye da.

Teksten ble første gang publisert i Klassekampen i spalten Gryr i Norden 31.10.17

Bilde: UK – London (Trade unions march against cuts) av xpgomes12. Lisens: CC BY-NC 2.0