Midt oppi sommerferie, Øya-festivalen og oppussing leser jeg for tiden boka Oslo – Ulikhetenes by, redigert av sosiolog Jørn Ljunggren. Siden jeg ikke er ferdig med den enda, blir ikke dette noen omtale – men en anbefaling er det definitivt. For selv bare fire kapitler inn i denne artikkelsamlingen har jeg lært utrolig mye om byen jeg lever i, og ikke minst fått et velrettet spark midt i rettferdighetssansen og det politiske engasjementet mitt. For det faktum at byen vår ble delt i en tydelig østkant og vestkant, der ressurser og muligheter i stor grad følger de geografiske skillene, ble egentlig sånn ganske tilfeldig. Men i dag er det stedet hvor du bor i Oslo i stor grad definerende for hva slags liv du har og til og med lengden på det. Sånn burde det jo bare ikke være.

Det er snart Stortingsvalg og full valgkamp nå, og det snakkes mye om forskjeller denne gangen. Heldigvis. Og selv om forskjellene vokser og blir større i hele landet, står Oslo i en særstilling; ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Også Stortingsvalget påvirkes av det, ved at Oslos rikeste bydel ligger til å få fire av Oslos 19 representanter på Stortinget etter høstens valg, mens Oslos fattigste ikke får en eneste en. Min egen bydel Stovner, får ingen stemme på tinget, og hele Groruddalen er sterkt underrepresentert i forhold til folketallet her.

For å forklare hvordan det er blitt sånn, tilbyr denne antologien bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, som alle analyserer Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. Boka tar for seg følgende tema:

• Oslos historie
• bostedssegregasjon, boligmarked og flytting
• stemmegivning
• formue
• Oslo-skolen
• helse
• migrasjon
• rus
• russetid
• arkitektur
• gentrifisering
• nabolagseffekter
• livssjanser

Jeg gleder meg til å få lest meg gjennom alle kapitlene i Oslo – Ulikhetenes by, og setter pris på å lese viktig og aktuell forskning formidlet så lettfattelig og lesevennlig som her. Den eneste innvendingen jeg har så langt er at hovedandelen av bidragsyterne er hvite, etnisk norske menn, men det gjenspeiler nok dessverre fordelingen i fagmiljøet også (uten at jeg har sjekket tallene veldig grundig, så rett gjerne på meg om jeg tar feil). Det skrives mye om minoriteter i denne boka, men de kommer sjelden til uttrykk selv. Et slikt perspektiv hadde etter min mening styrket samlingen.

Kort oppsummert: om du vil lære om den delte byen Oslo, klasseforskjeller og ulikhet, er dette en bok du bør lese. Og etterpå kan du gjerne gå og stemme på et parti som vil gjøre noe med disse forskjellene. God lesning – og godt valg!

Bilde: Utsnitt av bokomslaget, Cappelen Damm Akademisk.