Fare, Espen Aaeng, (CC BY-ND-2.0)

Da jeg begynte på skolen fantes det ikke noe skolefritidsordning. Så i første klasse da jeg var ferdig tidlig, gikk jeg hjem til dagmamma Bjørg som bodde rett ved skolen. Jeg husker at vi pleide å sitte i sofaen i stuen når vi var alene og hun leste bok for meg nesten hver dag. Etter en stund kom sønnen hennes og storebroren min også, de gikk i samme klasse. Da spiste vi knekkebrød og lekte sammen. Når mamma var ferdig på jobben, hentet hun broren min og meg og vi dro hjem for å spise middag. Det var veldig hyggelige, artige og trygge ettermiddager.

Nøkkelbarn har sånne som oss blitt kalt.

Skoledagen for barna de første årene er ikke veldig lange, og de minste barna er ofte litt for små til å gå hjem alene og vente der i mange timer til foreldrene kommer hjem. Da broren min var 9 år begynte vi å gå hjem alene og låse oss inn selv. Nøkkelbarn har sånne som oss blitt kalt. Vi hadde vanlige foreldre med vanlige arbeidsdager som varte mye lenger enn en kort skoledag for småbarn. Løsningen på dette gapet mellom skoledag og arbeidsdag kom heldigvis på plass en gang mot slutten av 80-tallet, nemlig skolefritidsordning.

Før var det bare to av tre førsteklassinger som gikk på aktivitetsskolen, men nå er det 95% som deltar.

Skolebarn_rutebuss_i_bakgrunn1, Nettbuss, (CC BY-NC-ND 2.0)

I Oslo heter det nå aktivitetsskole. I Oslo sørger SV i byråd nå for at vi har startet utrullingen av gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen som en universell ordning til barn, 1.-4. klasse. Det er fordi aktivitetsskolen skal være en naturlig forlengelse av skoledagen der alle barn får være med på lek, øving i sosiale ferdigheter og språktrening. Alle barn bør ha artige og trygge ettermiddager, slik jeg hadde. Med det bør være et gratis tilbud og på skolen. Til nå har alle som går i første klasse på skolene Groruddalen og Oslo Sør fått tilbud gratis 12 timer hver uke. Det har gjort at deltakelsen har skutt i været. Før var det bare to av tre førsteklassinger som gikk på aktivitetsskolen før det ble gratis, men nå er det 95% som deltar. Det vil si, nesten alle.

Hva er det egentlig at samfunnet forventer av familiene når skoledagen til de minste barna slutter flere timer før mamma og pappa er ferdig på jobb?

Jeg vil at det skal bli gratis for alle barn i hele Oslo, og nå skal vi utvide dette videre til flere skoler og klassetrinn. Det viktigste med dette er barna. Alle skal inkluderes og skolen skal være gratis. Men for meg ligger det et veldig viktig likestillings argument for dette også. For hva er det egentlig at samfunnet forventer av familiene når skoledagen til de minste barna slutter flere timer før mamma og pappa er ferdig på jobb? Jo, det er at en av dem kan være hjemme.

Det er ikke bare urettferdig og dårlig for likestilling, men det er heller ikke bra for familien.

Jeg husker at en god del av klassekameratene mine ble hentet etter skolen de første årene. Av mammaene sine. Fordi mammaene ikke jobbet, eller jobbet korte dager. Sånn er det fremdeles. Mange er selvfølgelig hjemme fordi de ikke har 8-16-jobber, men det er langt fra alle. Når skoletilbudet til de minste barna ikke er tilpasset arbeidstiden vår, da gjør de fleste det de har vært vant til fra da de selv var små: mor jobber deltid og går tidlig fra jobb.

Deltidsarbeidet til kvinner gjør at de taper pensjon, får dårligere tilknytning til arbeidsplassen som igjen gjør at de tjener mindre enn menn. Det gjør også at pappaene jobber mer, gjerne mer overtid og det gjør at menn får mindre tid hjemme med familien. Det er ikke bare urettferdig og dårlig for likestilling, men det er heller ikke bra for familien.

Det er bra for barna, det er bra for familiene og det er bra for likestilling.

Jeg vil ha kortere arbeidsdag og bedre pensjonsrettigheter. Det er et langt lerret å bleke, men vi skal komme dit på sikt. I mellomtiden er gratis aktivitetsskole et viktig bidrag i riktig retning. Det er bra for barna, det er bra for familiene og det er bra for likestilling.

FN-dagen i Oslo, FN-sambandet Norge, (CC BY-SA 2.0)