Oljekåt i fødestua til torsken
Okey, nå er jeg lei. Jeg er lei av regjeringen som vil “kjøre litt på”, lete etter enda mer olje og samtidig bygge monstermotorveier som øker biltrafikken, i en tid der vi må gjøre alt vi kan for å få klimagassutslippene ned. Jeg er lei av regjeringen som drar til det kommunistiske diktaturet Kina med lua i handa og som legger seg flat for USA-Trump i utenrikspolitikken når vi burde gjøre det vi kan for å gjøre verden til et bedre sted. Og jeg er lut lei av regjeringen som kutter i støtten til multihandikappede, uføre og kronisk syke, mens de gir skattelette til de aller rikeste i Norge. Nå vil jeg ha ny regjering. Noe så innmari.
Bare ett valg
I 2017 er det stortingsvalg. Etter det håper jeg at Jonas fra Ap sier morna Erna og tar over som statsminister. Men det i seg selv er ikke nok. I helgen hadde Ap landsmøte og bestemte seg for at de vil åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De vil verne et lite område mot oljevirksomhet, men bare der det ikke er noe olje. Ap er like oljekåte som den regjeringen som sitter nå. Så hvis vi ikke bare skal få en ny regjering, men også en ny politikk for klima og miljø, holder det ikke å stemme på Ap. Etter helgen er det klarere enn noensinne: Hvis du vil stemme på et parti som aldri vil gå med på oljevirksomhet i Lofoten, men som samtidig garanterer støtte til en ny regjering, ja da har du bare ett valg: Sosialistisk Venstreparti. Jeg bare sier det.
Fødesta
Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er noen av de mest sårbare havområdene vi har. Visste du at her gyter verdens siste store torskestamme? Det er det som gjør at vi har Lofotfiske, kan spise deilig skrei til middag og selge til resten av verden. Her er også verdens største kaldtvannskorallrev, Røstrevet. I tillegg er dette utrolig viktige leveområder for sjøfugl slik som lundefuglen. Lundefuglen er sterkt truet med å dø ut og Norge har et stort ansvar for å ta vare på de fuglene som lever og hekker her.
Altfor nær land
Lofoten, Vesterålen og Senja er altså rikt på sårbar natur, men også på opplevelser for turister og viktige inntekter til fiskere og lokalbefolkningen. Samtidig er disse områdene særlig sårbare for oljesøl fordi kontinentalsokkelen er så smal. Det betyr at de områdene der det er olje og gass ligger veldig nærme land, og det ligger midt i de områdene hvor torsken, hysa, silden og kveita gyter og lever og hvor fiskerne er på jobb. Oljevirksomhet vil komme i direkte konflikt med fiskerinæringen og en oljeulykke vil kunne ramme de vakre strendene hardt.
Ikke kok kloden
Og så handler dette om klima. Vi står overfor et veivalg for hvilken fremtid vi vil ha. Klimaendringene skjer nå, de er i gang. Vi klarer ikke å stanse det, men vi kan klare å hindre at endringene blir så store at vi mister kontrollen. Men da må vi gjøre drastiske endringer, og vi må gjøre det raskt. Hvis ikke, kan dyr og planter bli utryddet, store områder i verden vil bli ulevelige for mennesker eller havne under havet. Det vil bli store flyktningestrømmer, mer sult og kamp om ressurser. Og det vil bli mer flom, styrtregn og oversvømmelser som barna og barnebarna våre må slite med. Dette forteller oss at vi må slutte å lete etter mer olje, og vi må la mesteparten av den oljen og gassen vi allerede har funnet bli liggende. Når vi vet at det er sånn, kan vi i alle fall ikke begynne med oljevirksomhet i våre mest sårbare naturområder.
Dette er en no-brainer: Vil du ha ny regjering og ny politikk for Norge, men samtidig holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt? Da vet du hva du har å gjøre til høsten.

Grafikk: Naturvernforbundet/ Natur og Ungdom
I forhold til veibygging må det informeres om at bilparken elektrifiseres i et rasende tempo. Utslipsargumentet er gått ut på dato og det er på tide å omfavne bilen som den geniale oppfinnelsen den er.