Lørdags kveld. Jeg har tatt noen drinker og er klar til å dra hjem. Mine venninner har spredt seg mens vi prøvde å få tak i en drosje og jeg kom meg vekk fra dem. Det er egentlig ikke så ille, tenker jeg, jeg kan faktisk gå hjem.

Å gå hjem virker som et uendelig prosjekt. Jeg må tenke på å gå gjennom godt belysede gater og skynde skrittene mine i det jeg går forbi grupper med berusede menn. Det er å ha mobilen i hånda mi som svetter med tanke på å være forberedt til å ringe nødtelefon hvis noe skulle skje. Det er å se rett på bakken for å unngå og få øyekontakt med fremmede. Det er å prøve å virke som jeg er edru selv om balansen svikter. Det er å ha nøklene klare for å bruke minst mulig tid for å lukke opp døra når jeg har endelig kommet meg hjem. Det er å avtale med venninner at jeg sender en melding når jeg har kommet meg trygt frem.

Jeg vil ikke kun måtte føle oss trygge om natten, jeg vil også at vi skal føle oss frie.

Patriarkatets mørke hjørner

Å få til trygge offentlige rom har vært et mål for feministene forsøkt i mange år. De første «Ta natten tilbake»-aksjoner ble igangsatt på 70-tallet for å markere avskyen mot usikkerheten både kvinner og transpersoner opplever om natten. Disse aksjonene ble organisert som en del av kvinnebevegelsene for fred som også hadde begynt å opprette krisesentre, krevde tiltak mot incest, vold mot kvinner i hjemmene og seksuell trakassering på arbeidsplassene.

Disse er temaer som er like aktuelle nå, 40 år senere vet vi at vold mot kvinner, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner eksisterer i høy grad og forskjellige former i Norge.

Som Krisesenterssekretariatet viser i hjemmesiden deres klare tall og fakta «NOVAs studie fra Svein Mossige i 2010 ‘Omfanget av seksuelle krenkelser og overgrep i en norsk ungdomsbefolkning viste: Jenter er nesten utelukkende utsatt for uønskede seksuelle hendelser fra gutter/menn. Det er et tydelig kjønnet mønster i forekomsten av seksuelle krenkelser: Alle former for uønskede seksuelle hendelser blir rapportert av en større andel jenter enn gutter. 9 prosent  av alle jentene i utvalget har vært utsatt for voldtektsforsøk og/eller voldtekt. Jenter rapporterte både om voldtekt og voldtektsforsøk ti ganger så ofte som gutter. Av de som rapporterte om minst en form for seksuell krenkelse eller overgrep var 77,3 prosent jenter. Den prosentvise fordelingen av mannlige og kvinnelige forøvere i forhold til utsatte gutter og jenter var svært lik i 2004- og i 2007-studien, særlig i forhold til jenter som ofre: I begge studiene var utøveren en gutt/mann i 99 prosent av tilfellene. Kvinner betydelig mer utsatt or slike overgrep enn menn. ».

Mens for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner er tallene i følge Bufdir etter at hatkriminalitet ble kriminalisert, siden 2006 det er anmeldt mellom 21 og 47 mottatt anmeldelser årlig som er registrert som hatkriminalitet på grunn av seksuell orientering. Det antas at det er store mørketall også for disse gruppene. Mens i en levekårsundersøkelse i 2013 ble det funnet signifikante forskjeller i voldserfaring mellom heterofile og lesbiske kvinner sammenlignet med bifile kvinner, hvor siste nevnte hadde flere voldserfaringer.

Dette tyder på at patriarkatets spor henger fast hos menn. Til og med i et ganske likestilt land som Norge blir jenter og kvinner objektivisert. Denne objektivisering er helt uavhengig av kultur, tro og sosial klasse. Det er en felles betegnelse som kjenner ikke til hudfarge eller landsgrenser. Disse mørke hjørner forekommer ikke utelukkende innenfor husets fire vegger, men også i full offentlighet.

Dette er et sosial problem som må løses ved samlede systematisk innsats fra tverrpolitisk hold i samarbeid med interesseorganisasjoner, samt ved å jobbe målrettet med forebyggende arbeid fra veldig ung alder.

Men hva med mennene som må lære å behandle kvinnene på nytt? Hvordan skal vi sikre at voldsutøvere får konsekvensene de fortjener i et system som svikter kvinner? Hvordan lærer en mann på nytt hva en respektfull behandling av kvinner og transpersoner er ved å gjennomføre 30 timers samfunnstjenester? Har fengselssystemet gode koordinerte behandlingsprogrammer for reopplæring og oppfølging av voldsutøvere?

Ukultur og mangelfull rettssikkerhet

De fleste har fulgt med riksnyhetene og de siste sakene som har vist hvor skjør rettssikkerheten er for kvinner og transpersoner. Manglende bevis og berettiget harme teller mer enn handlingens faktum.

Lav straffeforfølging i disse sakene i tillegg til skam og skyld hos offeret, redsel for negative konsekvenser og potensielle trussel fra gjerningsmannen gjør at det antas at så mange som 90 prosent av alle voldtekter og øvrige overfall anmeldes ikke. Når vi kjenner til statistikk og vi kjenner til manglene i systemet, hva har vi annet igjen enn å kreve bedre rettssikkerhet for kvinner? Når dette er en ukultur som lides på tvers av kvinnebefolkning, burde ikke vi samle krefter for å kreve konkrete tiltak for å forebygge ukulturen og få en slutt på systemisk vold? Har spesiell vern for LHBT personer fungert etter hensikten?

Vi har alle hørt ofte at når vi blir utsatt for vold er det ofrenes skyld. De provoserte det frem ved å være fulle, kle seg utfordrende eller ved å nekte uønskede tilnærminger. Media og sosiale media er kaklerør til denne ukulturen (hør podcast fra Kjønnsavdeling episode 1: Voldtekt). Uansett hva om skjer, tegnes det et bilde av menn som uhyrer som greier ikke å kontrollere seg selv. Kvinnen forførte ham, hun må bære konsekvensene. Dette er en belastning som gjør at mange føler skyld og skam. Selv om vi vet at det er menn som må læres å respektere andres grenser og ikke skjule seg bak primitive unnskyldninger av ukontrollert sexlyst. Det som skjer i disse tilfellene, er at sosial sett er voldshandligene godtatt. Men vi må vise at vi gjør ikke det. Ansvaret ligger hos utøveren og bare hos den.

Dessverre er det slik at kvinner, homofile, lesbiske og transpersoner opplever en fraværende rettsikkerhet i disse tilfellene. Systemet svikter ved å ikke ansvarliggjøre voldsutøveren.

Manglende rettssikkerhet for kvinner og LHBT personer er systemisk vold.

Ofrene må gå gjennom en dobbel trauma, først bli utsatt for fysisk vold av forskjellige art, for å så deretter oppleve vold i form av manglende sikkerhet. Du står alene. Anmelder du, er det stor sjanse for at det fører ikke til noen konsekvensene for voldsutøveren.

Det sies at rettferdighetens gudinne, fru Justitia, skal ha bind for øynene for å behandle alle på objektiv grunnlag. Men når vi vet at hun blir ledet vekk fra kvinnenes rettigheter, er det på tide at vi tar bindet fra øynene hennes og krever samarbeid for å avslutte ukulturen. Systemet må endres for at kvinner, homofile og transpersoner skal kunne bevege seg trygge både dag og natt, hjemme og i offentligheten.

Velkommen til «Ta natten tilbake» aksjon i Oslo

I år arrangerer Motmakt, RadiOrakel og Antifascistisk aksjon årets «Ta natten tilbake». Som arrangørene skriver selv: «Dette er en feministisk og separatistisk demonstrasjon som vil gå gjennom Oslos gater fredag 21. April. Kvinner, transpersoner og alle i mellom er hjertelig velkomne! Appeller vil bli holdt og DJ’er spiller opp til denne vandrende gatefesten som finner sted på Grunerløkka.

Ta natten tilbake handler om å ta plass i det offentlige rom, ved å ta byrommet tilbake. Det offentlige rom, og da særlig på kvelds- og nattestid tilhører dessverre ikke alle. Det føles ikke nødvendigvis trygt for kvinner og transpersoner å bevege seg i gatene på nattestid, når sexismens og patriarkatets mørkeste sider kommer frem. Dette mener vi er en skam, fordi alle skal ha rett til å føle seg trygge i det offentlige rom.

Vi demonstrerer derfor mot hat-kriminalitet, trakassering og sexisme. La oss samles for å danse gjennom gatene og vise at gata tilhører oss!. Feminisme er ikke et valg, det er en nødvendighet! Hardt mot hardt – hjemme og på gata. Obs: Ingen cis-menn* i demonstrasjonen. Vi tar natten tilbake!»

Bli gjerne i aksjonen ved å melde deg her for mer informasjon og senere oppdateriger https://www.facebook.com/events/1884041341841643/

Bilder:

Kvinne i mørket, DSC00744, Michael-Helloturkeytoe, Flickr.com

Justice scheduling, Uber, ToonPool.com