Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant for SV, gjesteblogger:

For femten år siden jobba jeg på pub. Jeg hadde erfaring fra arbeid på pub tidligere og likte jobben. Stamgjestene beriket dagene med glimt fra sine liv, det var supert å velge musikken sjøl og morsomt å øve seg på drinker og kaffedrikker jeg ikke kjente. I helgene suste kveldene av gårde i et tempo jeg knapt rakk å registrere. Det var bare jenter som fikk jobbe der. Ingen av oss fikk kontrakt. Eller vaktlister. Sjefen ringer – vi springer.

Vi som jobba der hadde nok med å riste lønn ut av ledelsen, før vi slutta en etter en. Ikke fordi vi ikke likte jobben, men fordi forholdene gjorde det umulig å fortsette.

En kveld skulle jeg bære noen tomme ølkasser på et lager. Bak meg kom en av sjefene på stedet. Plutselig kom armen hans over brystet mitt bakfra. Jeg snudde meg brått og brukte ølkassa som våpen for å løsne det uønskede grepet. Jeg tok aldri opp hendelsen med sjefen over den klåfingra minisjefen, det var det ingen hensikt i. Vi som jobba der hadde nok med å riste lønn ut av ledelsen, før vi slutta en etter en. Ikke fordi vi ikke likte jobben, men fordi forholdene gjorde det umulig å fortsette. Vi gjorde et forsøk på å samle oss og ei kontakta visstnok Arbeidstilsynet uten at noe skjedde. Veien mot skikkelige forhold var for lang å gå til at vi makta å starte ferden.

Puben er lagt ned for lengst, men erfaringa mi er dessverre langt fra unik. Hverken når det gjelder uverdige arbeidsforhold eller seksuell trakassering på jobben. Det ene forsterker det andre. Har du ikke en gang kontrakt, har du lite å stille opp med når du blir klådd på i arbeidstida. Dessverre er det en sammenheng mellom bransjer som rapporterer om utstrakt grad av seksuell trakassering på jobb og bransjer der det ofte er langt mellom tillitsvalgte, tariffavtaler og ordna arbeidsforhold. Derfor var kampen som hotell- og restaurantarbeiderne i Fellesforbundet tok med streiken i fjor vår helt avgjørende på flere måter. At resultatet ble kronet både med medhold i kravet om lokale lønnsforhandlinger og flere medlemmer, er blant de største seierne for noen av de mest utsatte i arbeidslivet på lang tid.

Når vi utsettes for seksuell trakassering mister vi makt. Vi fratas makt over egen kropp, verdighet og mister kontroll over situasjonen. Derfor er det effektivt å rope «hore» eller «homo» i skolegården.

Før jul sto modige kvinner innen hotell og restaurant fram og fortalte om økt seksuell trakassering på jobb i julebordsesongen. Klaps på rumpa, beføling og slibrige kommentarer skal ikke være en del av arbeidslivet og kvinnene lurte på om mennene som klådde ville syns det var greit om deres egen datter ble behandlet sånn. Seksuell trakassering er uønska oppmerksomhet rundt kjønn, kropp og seksualitet. Det kan være alt fra å bli kalt for hore, bli klådd på, kledd av med blikket eller voldtatt. I tidlige ungdomsår bortforklares gjerne seksuell trakassering som flørting. Seinere stilles det spørsmål ved hva du selv har gjort for å ha havnet i situasjonen. Drakk du for mye? Hadde du for utfordrende klær? Smilte du flørtende? Når vi utsettes for seksuell trakassering mister vi makt. Vi fratas makt over egen kropp, verdighet og mister kontroll over situasjonen. Derfor er det effektivt å rope «hore» eller «homo» i skolegården. Det finnes ikke noe godt motsvar, iallfall ikke som har noen effekt. Det er særlig krevende å oppleve seksuell trakassering i arbeidslivet. Fordi det du kan og lever av settes på prøve og degraderes.

For å bekjempe seksuell trakassering kreves det en holdningsendring. Holdninger avgjør handlinger. Derfor trengs det et grundigere arbeid enn kortvarige prosjekter. Det krever et systematisk arbeid. Det offentlig nedsatte Likestillingsutvalget foreslo et tiårig program i skolen. Forslaget har til nå manglet politisk flertall. I Hordaland skal skoleelever lære feministisk sjølforsvar etter forslag fra SV. Dette er sjøltillitskurs med fokus på kjønn, kropp, grensesetting og enkle sjølforsvarsteknikker. Bevisstgjøring rundt egne grenser kan også gjøre det lettere å gi beskjed når grenser krenkes. Og ikke minst: respektere grensene andre setter. Også i arbeidslivet trengs det en sterkere bevissthet rundt seksuell trakassering og hvordan det kan forebygges og bekjempes. Derfor foreslår vi i SV nå at vi får inn i arbeidsmiljøloven at arbeidsgivere må forplikte seg til å systematisk forebygge seksuell trakassering som en del av helse, miljø og sikkerhetsarbeidet.

I dag henvises saker som omhandler seksuell trakassering til domstolene og ikke til likestillingsombudet. De fleste har en høy terskel for å gå til sak mot en klåfingra sjef, kunde eller klient, derfor når få saker retten til tross for at erfaringer er mange. Å gå rettens vei er også økonomisk risikabelt. Derfor må likestillingsombudet kunne håndtere saker som omhandler seksuell trakassering i arbeidslivet og håndhevingsapparatet må styrkes.

Jeg ville gjerne fortsatt å jobbe på puben om det fantes en forutsigbarhet i arbeidet. Om det var mulig å få kontrakt, vaktlister og skikkelige arbeidsforhold. Da hadde det også muligens gått an å håndtere de virkelige ubehagelighetene. Seksuell trakassering kan ramme alle, sjøl om noen yrkesgrupper er mer utsatt. I følge STAMI (2015) er omtrent 123 000 yrkesaktive utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet månedlig eller oftere på arbeidsplassen. Åtte prosent yrkesaktive kvinner og to prosent menn melder om dette. Og det er kvinner i alderen 17 til 24 år er særlig utsatt (14 prosent). Det er særlig innen yrker som kundeservice, servitører og helsepersonell dette er utbredt. At kvinner behandles som objekt i arbeidsliv og samfunnsliv er fullstendig uakseptabelt. Derfor trengs det en kraftfull innsats mot seksuell trakassering. Har du en arbeidskontrakt, en tariffavtale og en forbedret arbeidsmiljølov, kan du bruke dem som skjold.

Bilde 1: Pub in Soho, London av  Davide D`Amico (CC BY-NC 2.0)

Bilde 2: Pressebilde av Kirsti Bergstø (SV)