Det nærmer seg stortingsvalg igjen, og partiene er nå ferdige med sine mer eller mindre omfattende og turbulente nominasjonsprosesser. For oss feminister blir det spennende å følge med på hvor mange kvinner vi kan få på tinget etter september, et antall som aldri har vært høyere enn ca. 40 % av representantene.

Hvor mange kvinner som til slutt blir stortingsrepresentanter, henger naturlig nok sammen med hvor mange kvinner som står på partienes stortingslister. Særlig viktig er førsteplassen. Det er som regel bare de største partiene som kan håpe på å få inn flere kandidater fra fylkene, så førstekandidatenes kjønn får stor innvirkning på den endelige fordelingen av menn og kvinner i stortingssalen.

I forrige stortingsvalg gikk den totale andelen kvinnelige listekandidater ned med to prosentpoeng til rundt 40 % sammenlignet med valget i 2009. Men hvordan står det til med kjønnsbalansen på partienes stortingslister i år? Jeg har sjekket ståa og laget en oversikt over antall kvinnelige førstekandidater. Kan dere gjette hvem som har flest kvinner på topp?

Her er svaret, rangert fra flest til færrest:

1. Senterpartiet: 10/19 = 52 % kvinner
2. Arbeiderpartiet: 9/19 = 47 % kvinner
3. Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Høyre: 8/19 = 42 % kvinner
4. Kristelig Folkeparti: 7/19 = 37 % kvinner
5. Venstre og Fremskrittspartiet: 5/19 = 26 % kvinner

Det er altså Senterpartiet som går av med seieren og har høyest andel kvinner på topp. De er det eneste partiet som har flere kvinnelige enn mannlige førstekandidater til dette stortingsvalget.

Som medlem i SV – et uttalt feministisk parti – syns jeg det er nokså skuffende å se hvor partiet plasserer seg på denne listen. I løpet av Oslo SVs nominasjonsprosess ble det uttrykt sterk bekymring over at det var kvinnelige kandidater til 4 av de 5 øverste plassene på lista, og noen påpekte at vi måtte sørge for at SV ikke ble et parti kun med plass til kvinner. Vel – det ble ikke akkurat et veldig stort problem det da, for å si det sånn. Det ble definitivt flest menn på topp. I år også.

104 år etter at kvinner fikk allmenn stemmerett og ble valgbare ved stortingsvalg har vi fortsatt færre kvinner enn menn å stemme på.

Nå er det ikke sikkert alle partiene er like opptatt av å sikre kjønnsbalansen på Stortinget eller at politiske posisjoner og makt skal fordeles likt mellom menn og kvinner. Men venstresidepartiene som er opptatt av feminisme og likestilling må rett og slett skjerpe seg. 104 år etter at kvinner fikk allmenn stemmerett og ble valgbare ved stortingsvalg har vi fortsatt færre kvinner enn menn å stemme på. Det holder ikke.

Et apropos til slutt: At det med noen få hederlige unntak er blendahvitt på listetoppene, er også et faktum som fortjener både oppmerksomhet og debatt – og ikke minst en grundig selvransakelse og skjerpings hos partiene.

Jeg håper denne lista ser annerledes ut i 2021.

Bilder: 1) Illustrasjonsbilde fra iknowpolitics (forsidebilde), 2) SSB-statistikk over andel kvinnelige stortingsrepresentanter.