Kvinner tjener helt systematisk dårligere enn menn. Samtidig roper samfunnet etter flere sykepleiere, helsefagarbeidere og andre kvinnedominerte yrkesgrupper.

I innlegget «Velg noe som lønner seg» mener Sunniva Holmås Eidsvoll at ungdom i dag bør undersøke hvilke jobber som har best betalt før de velger utdanning og yrkesretning.  Det er en måte å forstå strukturelle problemer på som flytter ansvar fra system og politikk over på hver enkelt ungdom.

For det er ikke sånn at urettferdige strukturer endrer seg bare fordi noen unge velger seg andre yrker. At mange flere kvinner blir ingeniører eller politifolk, kommer ikke til å være nok til å gjøre sykepleierlønna mer rettferdig. Ideen om at noen enkeltmenneskers valg skal velte hele lønnsstrukturer er naivt. Og er det sånn å forstå at sykepleiere, hjelpepleiere og barnehagelærere har seg selv å skylde for at de tjener dårlig, enten fordi de burde sjekket lønnsstatistikken før de valgte yrket eller fordi de valgte yrket på tross av den lave lønna?

Det er ikke hver og en av oss som er skyld i lønnsforskjellene i samfunnet, det er et system som har fått virke feil i lang tid. Ansvaret har de som sitter med makten. Rådet fra Sunniva Holmås Eidsvoll om å være sin egen lykkes smed er i beste fall total skivebom. Denne måten å underslå maktstrukturene på er det siste vi trenger om vi skal få bukt med lønnsforskjellene.

Vi kommer selvsagt ikke unna at lønnsgapet mellom kvinner og menn er en konsekvens av systematiske forskjeller i valg og de forutsetningene folk har for å ta de valgene de tar. Ansvaret for dette kan likevel ikke skyves over på den enkelte ungdom som snart skal ut i arbeidslivet. Det grunnleggende her er at det er samfunnet, og ikke individet, som skal og må bære ansvaret for ulikhetene mellom folk, også når det kommer til de store lønnsforskjellene i arbeidslivet.

I et innlegg i Aftenposten for noen uker siden slo Kjersti Misje Østbakken, forsker i Institutt for samfunnsforskning, fast at kvinner fortsatt tjener bemerkelsesverdig mindre enn menn. Dette til tross for at kvinner tar mer utdanning, jobber mer og deler mer av omsorgen for barn med far. Bortimot halvparten av det totale lønnsgapet kan forklares med at kvinnedominerte bransjer og yrker har lavere gjennomsnittslønn enn mannsdominerte. Med andre ord: får vi bukt med dette er vi godt på vei til likelønn.

Det finnes politiske løsninger. Likelønnskommisjonen foreslo i sin tid en likelønnspott på 3 milliarder kroner. Norsk Sykepleierforbund og Unio har foreslått en opptrappingsplan over 10 år for kvinnedominerte yrkesgrupper. Det er helt nødvendig å ta politiske grep hvis vi skal få gjort noe med lønnsgapet.

I stedet for å råde hver enkelt til å velge yrke etter hva som lønner seg rent lønnsmessig, må vi gå løs på lønnsstrukturene og vi må sørge for at alle har noenlunde de samme forutsetningene for å velge sin egen fremtid.

Gjesteskribenten er Oda Sjøvoll, SV-medlem, sosiolog og rådgiver i Akan kompetansesenter

Foto: Illustrasjonsbilde fra International Business Times (iStock)