Norge ga 390 millioner kroner i bistand til Etiopia i 2015. Dette er penger som blir brukt til å drepe og undertrykke egen befolkning i stedet for å bruke midlene på skoler, sykehus og infrastruktur.

Tekst: Saida Tufa, 17

Min far flyktet fra det etiopiske regimet på grunn av politisk forfølgelse for mange år siden, og kom til Norge som kvoteflyktning for snart 20 år siden. Han og mange andre oromo, den største folkegruppen i Etiopia, og etiopiere som bor i Norge hater regimet. Mange har blitt forfulgt og blitt utsatt for tortur fra etiopiske myndigheter. Disse menneskene jobber og betaler skatt. Det er skammelig at skattepengene deres går til det samme regimet som de flyktet fra.

Norge og USA er blant landende som støtter det etiopiske regimet økonomisk og politisk.

Hva er det gode mennesket? Vi i Norge liker å se på oss som gode mennesker. Norge gir i likhet med andre land økonomisk bistand til utviklingsland. Kun i 2015 ga Norge 390 millioner kroner i bistand til Etiopia, men situasjonen i landet er på sitt mest ustabile siden begynnelsen av 90-tallet. Dette er penger som blir brukt til å drepe og undertrykke egen befolkning i stedet for å bruke midlene på skoler, sykehus og infrastruktur.

Norge og USA er blant landende som støtter det etiopiske regimet økonomisk og politisk. Jeg kan tenke meg hvorfor. Først og fremst er Etiopia et av de mektigste landene i Afrika, da African Union sitt hovedsete ligger i Etiopia. Det er også fordi “noen” må bekjempe terrororganisasjonen Al-Shabaab og hvem kan vel gjøre dette bedre enn Etiopia som er nabolandet til Kenya og Somalia, hvor Al-Shabaab holder til, som er begge landene militært overlegne? Å støtte Etiopia er veldig strategisk.

Jeg fatter ikke hvordan han kunne påstå at det er et demokrati når ett parti har styrt landet i 25 år og hevder at de fikk 100% av alle stemmer ved siste valg.

Jeg var på besøk i Etiopia sommeren 2015, samtidig som Obama besøkte landet. Under en tale skrøt han av «demokratiet, og hvordan de skulle bekjempe terrorisme sammen». Jeg fatter ikke hvordan han kunne påstå at det er et demokrati når ett parti har styrt landet i 25 år og hevder at de fikk 100% av alle stemmer ved siste valg. Det er hårreisende at den tidligere presidenten i verdens mektigste land valgte å ignorere slike menneskerettighetsbrudd. Betyr en god relasjon med et slikt regime virkelig så mye mer enn menneskeliv? Under et norgesbesøk av Etiopias tidligere president Meles Zenawi i 2011, var det demonstrasjoner av oromo, den største folkegruppen i Etiopia som ønsker uavhengighet, og etiopiere som mente at han var kriminell. Norske politikere svarte med at landet får bedre veier og har hatt stor økonomisk vekst, som om det på noen som helst måte sikrer grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet, pressefrihet og religionsfrihet.

Vi tror vi er så «gode», at vi utgjør en stor forskjell når vi gir bistand til utviklingsland, når det ofte er noe vi gjør for å kunne si at vi har tatt ansvar og gjort vår del. Et godt menneske har et genuint ønske om å hjelpe, og bryr seg om medmennesker. Ikke for å lette sin egen samvittighet eller for at andre skal synes man er «gode» mennesker.

Å tro at bistanden som havner i hendene til statsledere i undertrykkende regimer, er bare naivt.

Land som Norge og USA er milde i sine formuleringer og fordømmer ikke grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Dette er fordi de ikke vil ha et dårlig forhold til regimer av flere politiske årsaker selv om de vet at disse statene driver med veldig mye som er tvilsomt, om ikke ulovlig. Det må sørges for at midlene blir brukt riktig, og det gjør man ikke ved å sende flere hundre millioner kroner årlig som ikke kommer innbyggerne til gode. Det må bygges utdanningsinstitusjoner, skoler og sykehus og lignende slik at man er garantert at midlene brukes til å hjelpe folket. Å tro at bistanden som havner i hendene til statsledere i undertrykkende regimer, er bare naivt. La oss ikke være naive, la oss være gode mennesker.

Denne teksten ble skrevet under skriveworkshop på nordisk ungdomskonferanse i Trondheim: «Ungdommens hjerte og smerte». 

Bilde: Kedija Helem- Semera Girls Boarding School (UNICEF, flickr)

Kilde: https://www.norad.no/landsider/afrika/etiopia/